Legeforeningen er svært positiv til en foreslått satsing på å forebygge helseskader fra kjemikalier.
Torunn Janbu ønsker velkommen en økt satsing for å forebygge helseskader fra kjemikalier. Foto Anne Winsnes Rødland
Vi ønsker økt satsing på området velkommen. Det er alt for mange skader og dødsfall knyttet til kjemikaliepåvirkning, sa Torunn Janbu, Legeforeningens president, i et høringsmøte med Arbeids- og sosialkomiteen i januar.
Stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Gunvald Ludvigsen og André N. Skjelstad fra Venstre har fremmet forslag for Stortinget om å opprette et nasjonalt kompetansesenter for å motvirke helseskade knyttet til kjemikaliebruk.
Janbu presiserte imidlertid at Legeforeningen ikke ønsker at det opprettes et nytt, selvstendig senter, men heller at de eksisterende strukturene styrkes.
– Fagmiljøene er små og sårbare. Det er derfor ikke lurt å spre kompetansen ved å flytte noen til et eget senter. Da svekker vi de eksisterende miljøene. I stedet må vi styrke dem, understreket Janbu.
Legeforeningen foreslår derfor at et eventuelt kompetansesenter bør legges til Statens arbeidsmiljøinstitutt. Instituttet er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse, og der er det allerede etablert en arbeidsmedisinsk poliklinikk.
– Vi ser at trygg håndtering av kjemikalier er en stor utfordring på arbeidsplasser. Økte bevilgninger til forskning, utvikling, utredning og forebygging er svært viktig. Det er nødvendig for å styrke kompetansen, sa legepresidenten.
Viktig for arbeidstakerne
På høringsmøtet stilte Legeforeningen i tillegg med Kristian Vetlesen, leder for Norsk arbeidsmedisinsk forening, og Terje Sletnes fra sekretariatet.
– En god bedriftshelsetjeneste vil kunne forebygge helseskader og avdekke forhold som bidrar til yrkessykdommer. Bedriftshelsetjenesten befinner seg tett på arbeidsplassen og har spesialistkunnskap om forholdet mellom arbeid og helse. Arbeidsmedisinerne har kompetansen, men kapasiteten er ikke tilstrekkelig, fortalte Vetlesen.
Det utføres også arbeidsmedisinske tjenester fra de regionale arbeids- og miljømedisinske avdelingene i Oslo, Bergen, Trondheim, Skien og Tromsø. Avdelingenes hovedoppgave er å drive forebyggende arbeid innen arbeid og miljø, samt å være et faglig nettverk for bedriftshelsetjeneste og forskning. I tillegg skal de utdanne legespesialister og undervise dem som skal arbeide med arbeidsmiljøproblematikk og pasientutredninger.
– Avdelingene har en viktig oppgave med å ivareta rettighetene til norske arbeidstakere. Det meste av pasientutredningene er sakkyndigvurderinger som er nødvendige for å vurdere om den enkelte har rettigheter i forhold til ytelser ved sykdom. Det finnes i liten grad andre fagmiljøer i landet som kan foreta slike vurderinger, understreket Vetlesen.
Uheldig nedbygging
Selv om planen var å bygge ut de arbeids- og miljømedisinske avdelingene til 90 stillinger, har det i stedet foregått en nedbygging. I 2005 var det 67 årsverk, og i 2007 bare 55 årsverk. I tillegg har andelen helsepersonell som arbeider innenfor bedriftshelsetjenesten gått ned fra tre til to prosent de siste ti årene. Fra 2000 til 2006 er antall bedriftslegeårsverk blitt redusert fra 500 til 340.
– I forhold til våre nordiske naboland, ligger vi langt etter når det gjelder å ha tilstrekkelig volum på alle typer arbeidsmedisinske tjenester. De har også en langt mer omfattende forskning enn oss, påpekte Vetlesen.
