Tidsskriftet nr.1/2008 inneholder flere artikler om korridorpasienter, bl.a. en lederartikkel av Ivar Sønbø Kristiansen (1). Der omtales St. Olavs Hospital som det siste året har redusert både budsjett, sengetall og antall korridorpasienter. Dette er riktig, men Kristiansen må ha blitt dårlig informert når han sier at «bedre samhandling med primærhelsetjenesten synes å være nøkkelen» til at dette har vært mulig (1). Påstanden passer for så vidt inn i et helsepolitisk syn som nå synes å gjøre seg sterkt gjeldende, der bedre samhandling lanseres som løsning på mange av utfordringene innen sykehusmedisin, spesielt innen indremedisin. Det er også andre og viktigere forklaringer på at vi har fått færre korridorpasienter.
Medisinsk klinikk ved St. Olavs Hospital er den klinikken som, sammen med Klinikk for hjertemedisin, har hatt det største antall korridorpasienter ved sykehuset. Ved Medisinsk klinikk hadde vi i 2005, 2006 og 2007 et gjennomsnittlig belegg på hhv. 111 %, 102 % og 99 %. Samtidig reduserte vi i 2007 antall senger med vel 10 % som ledd i innsparinger. En reduksjon i gjennomsnittlig liggetid fra 7,1 døgn i 2005 til 6,2 døgn i 2007 har gjort dette mulig. Antall liggedøgn ble således redusert med 13,5 % (fra 42 500 i 2005 til 36 760 i 2007) med nokså nøyaktig samme antall innleggelser de to årene.
Imidlertid økte antall ferdigbehandlede pasienter fra gjennomsnittlig 5,7 per døgn i 2005 til 8,5 per døgn i 2006 og til 10,6 per døgn i 2007. I 2007 var m.a.o. gjennomsnittlig 10,6 senger per døgn «blokkert» av ferdigbehandlede pasienter, hvilket tilsvarer 10 % av totalt antall liggedøgn. Vi har følgelig redusert korridorbelegget til tross for kommunenes mangelfulle uttak av ferdigbehandlede pasienter. Dersom disse tallene brukes som mål på kvalitet på samhandling med primærhelsetjenesten, er det neppe grunnlag for å si at bedret samhandling er hovedårsaken til reduksjonen i korridorpasienter. Det er først og fremst en betydelig innsats fra vårt personale med rasjonalisert drift og redusert liggetid som har vært utslagsgivende for reduksjonen i korridorpasienter ved Medisinsk klinikk.
