Behandling av pasienter med hypotyreose har gjennom alle år vært bygd på vitenskapelig dokumentasjon og klinisk erfaring. I American Thyroid Associations anbefaling er en TSH-verdi på 0,5 – 2 mIE/l optimalt hos en person som behandles med tyroksin (1).
Mange pasienter med hypotyreose blir ofte ikke helt veltilpass og bra til tross for behandling med tyroksin (T4). Bunevicius og medarbeidere publiserte i 1999 en studie med få pasienter behandlet med enten en kombinasjon av T4 og trijodtyronin (T3) eller med T4 alene, der pasientene på kombinasjonsbehandling opplevde positiv effekt på livskvalitet og psyke (2). I ettertid er det utført en rekke studier der man ikke har kunnet bekrefte det samme positive resultatet. Escobar-Morreale og medarbeidere sammenstilte i 2005 ni studier om slik kombinasjonsbehandling, der bare én studie viste positiv effekt (3). En metaanalyse av Grozinsky-Glasberg og medarbeidere omfattet 1 216 pasienter fra 11 publiserte studier (4). Man fant ingen forskjell mellom gruppene som ble behandlet med T4 eller T4+T3, og konkluderte med at tyroksinbehandling skulle forbli standardbehandling for pasienter med klinisk hypotyreose. Joffe og medarbeidere publiserte i oktober 2007 en metaanalyse av ni kontrollerte studier av T4 versus T4+T3 (5). Heller ikke her fant man signifikant forskjell i behandlingseffekt med tanke på psykiatriske symptomer mellom pasientgruppene.
Behandling med T3 gir lett suprafysiologiske topper etter tablettinntak, da absorpsjon av medikamentet er hurtig og halveringstiden kortere enn for T4. T3-behandling vil derfor lettere supprimere hypofysen enn T4-behandling. Ved måling av fritt T3 noen timer etter inntak av liotyronin (T3) vil toppen i fritt T3 kunne verifiseres med blodprøver, selv på en liten dose liotyronin (10 µg per døgn).
Den dokumentasjonen som i dag foreligger, gir ikke støtte for kombinasjonsbehandling, og internasjonalt anbefales behandling bare med tyroksin, selv om diskusjonen rundt kombinasjonsbehandling ikke helt er avsluttet. Dette ligger til grunn for fremstillingen som er valgt i siste reviderte utgave av Legemiddelhåndboken. Tilrådingene kan imidlertid ikke sies å være strenge anbefalinger om dosering av liotyronin (T3) og levotyroksin (T4). Teksten er veiledende, og man benytter ordet bør og ikke skal. Dette gir rom for å kunne prøve kombinasjonsbehandling i overensstemmelse med klinisk skjønn.
