Marianne Klemp Gjertsen og medarbeidere innrømmer at diskusjonskapitlet i rapporten Effekt og sikkerhet for SSRI og andre nyere antidepressive legemidler ved depresjon hos voksne (1) kunne vært bedre. Inntrykket er likevel at de ikke tillegger dette avgjørende betydning for rapportens kvalitet. Forstår ikke Kunnskapssenteret at det er tolkingen og drøftingen av resultatene som er avgjørende for den som skal lese og bruke rapporten? En innsiktsfull og skjerpet diskusjon kunne gjort dette til vitenskap. Når dette mangler, mister Kunnskapssenterets rapporter troverdighet. Dette har også andre påpekt (2).
Det er ikke riktig, slik det står i innlegget, at rapporten er i overensstemmelse med det andre har funnet. Kunnskapssenteret har i motsetning til flere andre konkludert med at det er signifikante forskjeller blant nyere antidepressive legemidler. At det ikke kommer tydelig frem at dette bare er statistisk signifikante funn med tvilsom klinisk betydning, er nettopp en av de svakhetene vi har påpekt. Deler av legemiddelindustrien har villig kastet seg over disse formuleringene i rapporten og brukt dem direkte til reklame.
En lang diskusjon av tidsfrister er lite interessant. Det er likevel viktig å påpeke at det var Kunnskapssenteret som i denne saken ikke overholdt sin egen tidsplan for prosjektet. Dette påpekte vi gjentatte ganger. Arbeidet med sluttføringen av rapporten viser dette tydelig. Om ettermiddagen 31. mai, fire uker etter siste møte i prosjektgruppen, fikk vi et uferdig rapportutkast til gjennomsyn. Frist for innspill var mandag 4. juni kl 12. Deretter skulle Kunnskapssenteret selv skrive ferdig rapporten og levere til oppdragsgiver 7. juni, nærmere to uker etter opprinnelig tidsfrist. Det ble ikke gitt noen mulighet for oss til å gå igjennom et ferdig utkast til rapporten.
Vår kommentarartikkel (3) til rapporten (1) var en nødvendig tilbakemelding på klare faglige svakheter i det som burde vært et viktig helsepolitisk dokument. Slike innspill har vi som eksterne medarbeidere kommet med hele tiden mens vi satt i gruppen og, på oppfordring fra Kunnskapssenteret, også senere, uten at vi har opplevd at vi er blitt hørt. Vi tror at ved å lytte til tilbakemeldinger kunne Kunnskapssenteret bedre kvaliteten på sine produkter og øke sin troverdighet i de kliniske miljøene.
