Medier som skader og dreper var tittelen på en artikkel av Marit Christensen og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 24/2007 (1). Den bør brukes i undervisningen av studenter i mange faggrupper. Som lege med over 50 års fartstid i psykiatrien tillater jeg meg et par kommentarer.
I artikkelen beskrives et medieoffer som ble innlagt i sykehus med mistanke om hjerteinfarkt. For mange år siden arbeidet jeg sammen med Einar Kringlen ut fra Oslo legevakt (2), og dette arbeidet styrket min interesse for psykosomatiske lidelser. Jeg hadde tre pasienter med sterke smerter over hjerteregionen. To menn hadde vært innlagt flere ganger, men EKG hadde alltid vært normalt. Overlege Anton Jervell hadde skrevet om hjertenevrose i Tidsskriftet (3). Jeg fant ømme interkostalmuskler over hjertet hos alle mine tre pasienter. En mann var på randen av konkurs og de to andre hadde nære pårørende med livstruende lidelser. Det eksistensielle moment var også her helt åpenbart.
Medienes personfokusering er en spesiell påkjenning. Karakteranalysen (4) ble i sin tid kritisert for sine sterke konfrontasjoner overfor pasientene. Enkelte pasienter trengte akuttinnleggelse i psykiatrisk avdeling. Selv gikk jeg i karakteranalytisk vegetoterapi hos Ola Raknes (1887 – 1975) i knapt tre år. Han hadde en god balanse mellom pågang og støtte.
Mitt hovedpoeng er at et medieoffer er utsatt for dobbelt pågang. De rammes både eksistensielt og personlig. Det er ikke underlig at de brytes ned. De må, som artikkelen i julenummeret understreker, ikke overlates til seg selv. Pårørende og venner må tre støttende til. Noen ganger vil psykologisk/psykiatrisk bistand være påkrevd.
