I Tidsskriftet nr. 24/2007 omtaler Jens Ivar Brox en ny australsk studie som han mener svekker anbefalingene i de norske ryggretningslinjene når det gjelder bruk av ikke-steroidale antiinflammatoriske legemidler og manipulasjonsbehandling (1, 2). Vi skal ikke gå god for alle vurderingene i disse retningslinjene, det får andre svare for, men vi vil gjerne påpeke et par forhold som Brox underslår.
Den australske studien undersøker ikke det som i Norge kalles spinal manipulasjon. 95 % av manipulasjonsbehandlingene i studien er såkalt «low thrust manipulation», det som på norsk kalles mobilisering. Dernest benytter behandlerne i studien ikke noen klassifisering av pasientene, som dermed ikke ble behandlet ut fra antatt årsak eller om de kunne ha nytte av behandlingen. Det finnes svært mye forskning som viser at ingen behandlingsteknikker er andre overlegne når pasientene kun inkluderes på basis av smertevarighet, slik som her. Studien kan i beste fall brukes til å dokumentere at visse behandlingsteknikker hjelper noen, men ikke alle, og at noen vonde rygger blir bra helt av seg selv etter 14 dager.
Brox gjør et poeng ut av at studien har høy metodologisk kvalitet. Dessverre er kvaliteten på intervensjonene som undersøkes så lav at den ikke kan brukes til å trekke særlig vidtrekkende konklusjoner.
