Illustrasjon Michael Bjaanes, Rikshospitalet
Teknikken med ballongutvidelse av forsnevringer i kransarteriene er blitt betydelig forbedret i løpet av 30 år. Det er 20 år siden en endovaskulær forskaling ble anvendt første gang i kransarteriene. Imidlertid viste det seg raskt at forskalingsrøret (stenten) kunne utløse irreversibel trombedanning på innsiden til tross for fem forskjellige medikamenter for å hindre dette. Metoden ble derfor kun brukt for å hindre at en større disseksjon etter ballongdilatasjon ledet til akutt koronarokklusjon.
De siste 15 årene er det kommet nye platehemmende medikamenter som kan hindre trombedanning i stenten. Stentene har i tillegg vist seg å være effektive med henblikk på å hindre nye stenoser i de behandlede områdene, spesielt etter at stentene ble dekket av medikamenter designet for å hindre innvekst fra karveggen i fremmedlegemet (stenten). Derfor behandles i dag flere pasienter med kransarteriesykdom med denne teknikken, nå over 12 000 pasienter per år i Norge. De fleste klinikere i landet vil komme i kontakt med pasienter som har fått denne behandlingen.
Forsidebildet illustrerer en stent som plasseres inn i en større kransarterie til hjertet. Stenten består av en finmasket metallnetting som er utvidet ved hjelp av en ballong og beholder sin ekspanderte diameter og dermed forskaler kransarteriestenosen fra innsiden. Metallnettingen er i kortere eller lengre tid i direkte kontakt med blodet som passerer i lumen på innsiden. Helt til høyre viser illustrasjonen at det kan danne seg en blodpropp på innsiden av stenten. En slik reaksjon vil vanligvis påføre pasienten et stort hjerteinfarkt med høy risiko for dødelig utfall.
Det er viktig at kolleger kjenner til de medikamentelle behandlingsregimene etter en slik stentbehandling. Vik-Mo og medarbeidere har i dette nummer av Tidsskriftet (side 436) gitt retningslinjer for denne etterbehandlingen, og disse bør leses før man tar stilling til endringer av det medikamentelle regimet hos slike pasienter.
