Fedmereduserende kirurgi kan vurderes hos type 2-diabetikere med sykelig fedme som har prøvd alt annet uten å nå et tilfredsstillende behandlingsmål.
Nå foreligger resultater fra den første randomiserte, kontrollerte studien der man sammenliknet effekten av fedmekirurgi (båndkirurgi) og konvensjonell konservativ behandling ved type 2-diabetes (1). Det primære endepunktet var remisjon av type 2-diabetes definert som fastende blodsukker < 7,0 mmol/l, HbA1c < 6,2 % og ingen blodsukkersenkende medisin.
60 nylig diagnostiserte type 2-diabetikere med BMI 30 – 40 kg/m² ble randomisert til laparoskopisk båndkirurgi eller konvensjonell behandling som inkluderte livsstilsråd, medikamenter ved behov og ev. lavkaloridiett. Begge grupper ble fulgt i to år. 22 pasienter (73 %) i kirurgigruppen og fire (13 %) i kontrollgruppen hadde ikke diabetes etter to år (p < 0,001). Det gode resultatet ble i hovedsak forklart av grad av vektreduksjon (R2 = 0,46), og ikke av den kirurgiske prosedyren per se. De fleste av dem som oppnådde < 10 % vektreduksjon, ble ikke kvitt sin diabetes. Gjennomsnittlig vektreduksjon var 20 % i kirurgigruppen og 1 % i kontrollgruppen.
Resultatene bekrefter først og fremst at vektreduksjon er gunstig hos fete pasienter med nyoppdaget type 2-diabetes, og at en vektreduksjon på 10 – 20 % kan medføre «remisjon» av sykdommen. Behandlingseffekten kan være enda sterkere ved bruk av andre operasjonsmetoder, f.eks. gastrisk bypass som er vanligst i Norge. Pasientene er imidlertid disponert for tilbakefall, og langtidsresultater mangler på ev. «residiv» av type 2-diabetes. Resultatene i kontrollgruppen var dårligere enn man kan forvente etter intensiv livsstilsintervensjon.
Fedmereduserende kirurgi er ingen mirakelkur for type 2-diabetes, men utviklingen av mindre risikofylte kirurgiske prosedyrer, som laparoskopisk kirurgi, gjør fedmekirurgi til et reelt og aktuelt behandlingsalternativ.
