Middelaldrende kvinner som har tatt tran i oppveksten, har lavere beintetthet enn dem som ikke tok tran. Det viser en studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
Siden begynnelsen av 1900-tallet har tran vært anbefalt som kosttilskudd i forebygging av rakitt og D-vitaminmangel. En barneskje (5 ml) daglig i høst- og vintermåneder dekker stort sett hele dagsbehovet for vitamin D (10 µg).
Inntil 2002 var innholdet av vitamin A (retinol) i tran svært høyt og en barneskje inneholdt 1 000 µg retinol, noe som er høyere enn anbefalt dagsdose i dag (600 – 700 µg for kvinner). En mulig positiv sammenheng mellom vitamin A og brudd er vist i noen få observasjonsstudier og dyreeksperimentelle studier.
I en oppfølgingsstudie til HUNT ble et underutvalg av peri- og postmenopausale kvinner invitert til nye beintetthetsmålinger i 2001 og spurt om inntak av tran i oppveksten. Blant 3 052 kvinner i alderen 50 – 70 år fant man en sterk negativ sammenheng mellom hyppighet av traninntak og beintetthet (1). De som aldri hadde tatt tran i barndommen, hadde høyest beintetthet, og de som tok tran hele året, den laveste. Analyser i multivariate modeller tydet på en negativ dose-respons-effekt. Oddsratio for lav beintetthet var 2,3 (95 % KI 1,4 – 3,9) ved traninntak hele året i forhold til dem som aldri tok tran. Blant dem som hadde tatt tran som anbefalt høst og vinter, var oddsratio 1,6 (95 % KI 1,1 – 2,5).
Funnene er paradoksale ettersom tran har vært anbefalt for å styrke skjelett og beinvekst. Forklaringen kan være det høye innholdet av vitamin A i tran, men andre forhold ved tran kan ikke utelukkes. Studien gir heller ikke svar på om tran har gitt høyere bruddrisiko i Norge.
