Det må gis tydeligere føringer på blant annet prioriteringer fra overordnet hold når man kjører omstillingsprosesser. Det etterlyste flere tillitsvalgte da de var samlet til kurs i Oslo i februar.
Olaug Villanger (t.v), foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen på Rikshospitalet, og Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening på Ullevål universitetssykehus, diskuterer omstilling med Mari Trommald, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst. Foto Cecilie Bakken
Nærmere 50 tillitsvalgte fra hele landet fikk høre representanter fra både Helse Sør-Øst og Helse- og omsorgsdepartementet prate om omstillingsprosessen, mens Helsetilsynet forklarte om lovens krav til forsvarlighet under og etter slike prosesser. Enkelte av de tilstedeværende uttrykte frustrasjon over at tidligere prosesser ikke hadde gått helt etter boka.
– Det var ikke målet som var problemet, men derimot tid og planlegging, sa én.
Flere mente også at det burde gis tydeligere føringer på prioriteringer, og at dette ble for mye overlatt til klinikknivå. Noen snakket om akuttsituasjonen de står oppe i, samtidig med at det skal omstilles i stor skala.
– Det er vanskelig å kutte og endre på hvert enkelt sykehus når man har budsjettproblemer samtidig med at det skjer ting på overordnet nivå og man ikke vet i hvilken retning sykehuset går, ble det sagt. En annen tillitsvalgt mente at all usikkerheten om videre satsing på sykehus ville kunne gi rekrutteringsproblemer.
Enige i mål
Mari Trommald, viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, mente at de ansatte kunne være enige i mål for omstillingene.
– Men det kan bli uenigheter når det er snakk om virkemidler, sa hun.
Hun viste til at de har sett på hvordan man har gjort det i Stockholm, København og London. – Men det er ikke så lett å sammenligne helsetjenester på tvers av land når grunnleggende organisering er forskjellig, medga hun.
En tillitsvalgt mente at hovedstadsprosessen burde være en helt egen prosess, og ikke komme samtidig med omstillinger som skyldes budsjettsituasjonen i Helse Sør-Øst.
Ingrid Slettum Høymork, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, sa at departementet under omstillingsprosesser la vekt på forutsigbarhet, informasjon, likeverdighet mellom partene og at handlingsrommet var innenfor den offentlige kulturen.
– Det er positivt i disse prosessene at de ansatte er så genuint opptatt av hva omstillinger betyr innholdsmessig for faglige muligheter og utvikling, og ikke bare kroner og øre, sa hun.
Forsvarlighet
De tillitsvalgte var også opptatt av lovens krav om forsvarlighet når man omstiller. Flere lurte på om ikke Helsetilsynet kunne gå inn på eget initiativ underveis og sjekke effektene av at pasienttilbudet ble lagt om. Gorm Grammeltvedt i Helsetilsynet forklarte at det er sykehuseiers ansvar å legge opp til forsvarlig behandling, og at tilsynet ikke kan stå som garantist for at det ikke skjer uheldige hendelser.
– Vi er forsiktige med å gå generelt inn i omstillingsprosesser, men tar imot konkrete meldinger og følger opp dem, for eksempel at det meldes inn at pasienter dør på grunn av lengre ventetid. Ansatte bør følge linjen og si fra internt først. Tilsynet vil i møtene med ledere av virksomhetene understreke plikten til å vurdere helsefaglige konsekvenser, sørge for forsvarlighet i alle tjenestetilbud i virksomheten og skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt, sa Grammeltvedt.
Han understreket at tilsynet også gjennomfører planlagte tilsyn, og da påpeker systemsvakheter.
Veileder for omstilling
Legeforeningen har nå utarbeidet en veileder ved omstillingsprosesser, som tar for seg den tillitsvalgtes rolle. Veilederen blir sendt til alle tillitsvalgte, og i tillegg gjort tilgjengelig på Legeforeningens Internett-sider: www.legeforeningen.no
