Illustrasjonsfoto © Rob Mackenbach/Flowers/GV-Press
Tulipanen kom til Europa fra Tyrkia omkring 1550. Der hadde den vært kjent lenge i både vill og kultivert form. Tyrkerne kalte den «lale», men det var det persiske ordet «dulband», turban, som festet seg. I europeiske språk ble det til tulipan, tulp, tulip eller tulipe. Den ble plantet første gang i Nederland i 1593, i Norge i 1597. Tulipanen ble et samleobjekt i Nederland, et statussymbol for de rike. Planten kom raskt i sentrum for samlernes interesse, da den var mye sjeldnere enn den er i dag. Enkelte sorter var sjeldne som van Gogh-malerier i dagens auksjonshus.
I begynnelsen var det flere som tjente gode penger på kjøp og salg. Store deler av befolkningen ble revet med. Folk pantsatte det de eide av land og buskap og brukte sparepengene til å kjøpe tulipanløk. Mens det sto på som verst, gikk prisene opp 20 ganger på en måned. Den høyeste prisen man kjenner til, ble betalt tidlig i 1637. For en enkelt løk ble det betalt 5 200 gylden, det var mer enn et anstendig hus kostet. Krakket kom brått i 1637 og etterlot en rekke spekulanter på bar bakke. I ettertid har man snakket om «tulipanomania» for å karakterisere denne verdens første finansboble (1).
Preget av tulipanmoten i Amsterdam skiftet den berømte legen Nicolaus Petreius navn til Nicolaes Tulp (2). I dette nummer av Tidsskriftet kan du lese om dr. Tulp og om fremstillingen av hans anatomiforelesning på side 716.
