Studier om effekt av intervensjon har forskjellige resultater på grunn av ulikt sammenlikningsgrunnlag.
Engelske forskere har gått systematisk gjennom 19 randomiserte og kvasirandomiserte kontrollerte studier av fallforbygging hos eldre. Dette har resultert i en metaanalyse (1). De konkluderer med at multifaktoriell intervensjon har begrenset fallforebyggende effekt i primærhelsetjenesten. Dette står i kontrast til en Cochrane-oversiktsartikkel, sist oppdatert i 2003, som konkluderer med at flere typer intervensjoner (styrketrening, balansetrening, justering av inntak av beroligende medisiner samt multifaktoriell risikovurdering) gir færre fall.
– Denne studien er lite overlappende med tidligere studier på grunn av forskjellige resultatmål, målgrupper og intervensjonstyper, sier professor Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo og forsker Lisa Forsén ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. – Imidlertid er det et problem ved både denne og tidligere undersøkelser at de viser stor grad av heterogenitet, dvs. de inkluderte studiene er svært forskjellige. De tar heller ikke i stor nok grad hensyn til etterlevelse – intervensjoner med dårlig etterlevelse teller på linje med intervensjoner med god etterlevelse, sier de.
– Vi mener fortsatt det er grunn til å anta at multifaktoriell fallforebygging har god effekt, men støtter konklusjonen i denne studien om at intervensjoner må ha høy intensitet og rettes mot aktuelle risikofaktorer for fall hos den enkelte. Fremtidige oversiktsartikler bør tilstrebe mindre heterogenitet og vektlegge etterlevelse, sier Bergland og Forsén.
