Fastlegene mener dialogmøter er et viktig virkemiddel i IA-arbeidet. Det kom frem i en spørreundersøkelse som Allmennlegeforeningen nylig utførte blant sine medlemmer.
Jan Emil Kristoffersen mener dialogmøter er viktig i IA-arbeidet. Foto Lisbet T. Kongsvik
Fra 1.3. 2007 ble det, etter endringer i Folketrygdloven, innført en plikt for den sykmeldte til å delta i dialogmøter med arbeidsgiver der hvor et hundre prosent sykefravær står i fare for å overstige 12 uker. Selv om arbeidsgiver har plikt til å avholde dialogmøter stilles det bare krav til legens deltakelse dersom pasienten ønsker det. Legens ansvar er å vurdere om arbeid/aktivitet på arbeidsplassen er hensiktmessig i forhold til medisinsk rehabilitering og å gi råd i forhold til hvordan arbeidsgiver og arbeidstaker skal få dette til.
Har kartlagt endringer
– Vi har fått både positive og negative tilbakemeldinger fra kolleger i kjølvannet av denne reformen. Vi utførte derfor i januar en spørreundersøkelse blant våre medlemmer for å kartlegge erfaringer og tanker rundt dialogmøter for å få mer systematisk kunnskap om hvordan de har opplevd møtene, sier Jan Emil Kristoffersen, Allmennlegeforeningens leder.
– Av de fastlegene som fikk tilsendt undersøkelsen svarte totalt 807 (32,3 %) Det var en representativ fordeling på alder, kjønn, geografi og listelengde blant de som svarte, forteller han. Undersøkelsen ble presentert den 29.1. 2008 på den nasjonale dialogkonferansen om inkluderende arbeidsliv på Hotell Arena i Lillestrøm. Ca. 200 representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og NAV var til stede. – Det ble vist stor interesse for spørreundersøkelsen på konferansen, og i diskusjonen kom det klart frem at forsamlingen mente at undersøkelsen bekrefter fastlegenes engasjerte, viktige og tydelig rolle i IA-arbeidet, sier Kristoffersen. – Selv om ikke alle våre kolleger var tilfredse med at ordningen med dialogmøter ble innført, ser vi at hovedtyngden av fastlegene mener at det å få til en dialog mellom arbeidsgiver, den sykmeldte og legen er nyttig i sykefraværsarbeidet, sier han.
Tydelig optimisme
Kristoffersen forteller at undersøkelsen viser at mange fastleger opplever at dialogmøter skjer uten at helsepersonell trekkes inn. Svarene viser at yngre fastleger og de med middels listelengde (1 000 – 1 500 pasienter) er de som har deltatt i flest dialogmøter. Leger i små kommuner har deltatt hyppigere i møter enn leger i tettsteder og større byer. – For mange av legene opplyser at de opplever at møteinnkallinger kommer på for kort varsel. Leger som aldri har deltatt i dialogmøter er mest skeptiske. Det gledelige er at jo mer konkret erfaring man har på arenaen, jo mer positiv er legen. Det lover godt, legger han til.
Respekt for pasienten er viktig
– De fleste legene opplyste at de mener arbeidsgiver bruker arenaen på en klok måte og med nødvendig respekt for den sykmeldtes integritet. Det var relativt få som mente det motsatte, sier Kristoffersen. – Trepartsdialogen mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og lege er riktig og nødvendig. Fastlegen vet hvor sårbare sykmeldte kan være og må ganske ofte minne samarbeidspartnere om det, da krenkingsterskelen kan bli svært lav for mange mennesker i forløpet av et sykefravær. Inntrykket, ut fra undersøkelsen, er at pasientene i stor grad behandles med respekt. Det er derfor rimelig å tro at også de sykmeldte opplever dialogmøtene som positive, sier han.
– Vi har fått noen henvendelser fra leger om møter som avvikles på en svært enkel måte, og at kun en telefon mellom pasient og arbeidsgiver noen ganger har blitt kvittert ut som et dialogmøte. Det kan være behov for NAV å se nærmere på hvorledes arbeidsgiversiden forvalter ordningen, men vi tror at dialogmøter er kommet for å bli. Totalt sett viser undersøkelsen at fastlegene har en nøktern, men tydelig optimisme i forhold til dialogmøter som IA-virkemiddel, fastslår Allmennlegelederen.
Veileder om dialogmøter
Legens plikt til å stille på dialogmøte dersom den sykmeldte ønsker det, legens rolle i møtet og forholdet til taushetsplikten er blant temaene i en veileder for planlegging og praktisk gjennomføring av dialogmøter. Legens rolle i møtet er utførlig beskrevet i veilederen.
Legens hovedansvar er å vurdere om arbeid/aktivitet på arbeidsplass er hensiktmessig i forhold til medisinsk rehabilitering og å gi råd i forhold til hvordan arbeidsgiver og arbeidstaker skal få til dette. Veilederen beskriver også hvordan uventede situasjoner som kan oppstå i dialogmøtene, bør håndteres.
Legeforeningen var en pådriver for å få på plass veilederen for dette arbeidet. Foreningen så det som viktig for at ordningen skal fungere etter intensjonene. Veilederen beskriver nærmere i hvilke tilfeller det er unntak for plikten til å holde dialogmøte. Blant de situasjoner hvor dialogmøter ikke skal holdes er når den sykmeldte er innlagt i helseinstitusjon, det foreligger alvorlig psykiatrisk sykdom, eller at det uansett forventes en rask friskmelding.
Selv om arbeidsgiver har plikt til å avholde dialogmøte stilles det bare krav til legens deltakelse dersom pasienten ønsker det. Dette er helt sentralt av hensyn til taushetsplikten, som ikke settes til side med de nye reglene. Når pasienten ønsker det har legen som det klare utgangspunkt plikt til å stille i møtet. Veilederen beskriver imidlertid nærmere at innkallingen må skje i god tid og at møtetidspunkt og -sted skal tilpasses legens arbeidssituasjon. Det er også nevnt som et alternativ at det kan avholdes telefonkonferanse i enkelte tilfeller. Deltakelse i sykefraværsarbeidet er en prioritert oppgave for fastlegene og det skal foreligge tungveiende grunner for å unnlate å møte.
Veilederen er publisert på www.nav.no/805354382.cms
