Et utvalg har nylig avgitt rapport om fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak. Legeforeningen mener det fortsatt er behov for å utvide kunnskapsgrunnlaget før nytt inntektssystem kan innføres. Uten ytterligere utredning risikeres ny skjevfordeling.
Regjeringen nedsatte i desember 2006 et utvalg (Magnussen-utvalget) med mandat å utrede fremtidig inntektssystem, herunder fordeling til de regionale helseforetakene. Utvalget ble nedsatt for å foreta en bred faglig gjennomgang av fordelingsmekanismene av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene (RHF) med sikte på å komme frem til et forslag til fordelingssystem som er så enkelt og rettferdig som mulig (1).
Utvalget har tatt den økonomiske rammen til RHF-ene som gitt, og foreslår et nytt opplegg for fordeling mellom de regionale helseforetak innenfor rammen. Rapporten søker i all hovedsak å beregne befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og geografisk/regional kostnadsfordeling for dette. Arbeidet omhandler ikke økonomi/finansiering av hele behandlingsforløp, kun det som angår pasientenes kontakt med RHF-ene. Etter Legeforeningens vurdering er ikke dette heldig når vi vet at det er betydelige samhandlingsutfordringer i helsesektoren. Utvalget drøfter videre i liten grad at befolkningens behov for spesialisthelsetjenester kan ha sammenheng med arbeids- og ansvarsfordeling i forhold til primærhelsetjenesten.
Fire behovsnøkler
Forslaget innebærer at antall kriterier som skal oppdateres årlig økes, sammenliknet med dagens modell. Det foreslås fire behovsnøkler innen somatikk, psykisk helsevern, tverrfaglig rusbehandling og prehospitale tjenester og pasienttransport. De to sistnevnte er nye. Behovsnøklene som foreslås er innholdsrike og de fleste kriterier som foreslås synes relevante, etter Legeforeningens vurdering. Forslaget om å benytte en klimavariabel innen behovsnøkkelen for somatikk kan sies å være kuriøst. Legeforeningen kan ikke se at det er tilstrekkelig begrunnelse til å innføre dette.
Legeforeningen mener utvalget har gjort mye godt arbeid i å finne behovsnøkler som grunnlag for en fremtidig ordning. Samtidig synes det som om utvalget har utarbeidet et forslag til inntektsfordeling som er mer komplisert enn forrige modell. Forslaget kan virke unødvendig komplisert tatt i betraktning at den norske befolkning fortsatt er relativt homogen i de fire helseregionene. En alvorlig svakhet er videre at forskning, utdanning og nasjonale kompetansesentre er ikke bygd inn direkte i nøklene. Utvalget uttrykker også selv behov for videre utredninger på flere viktige områder. Uten mer kunnskap om eventuelle konsekvenser av forslaget øker risikoen for skjevfordeling innenfor et nytt system. Utvalget gir for eksempel ikke noe klart svar på hvordan forsknings- og utdanningsaktivitet skal honoreres økonomisk. Det antas at dette kan gå mest i disfavør av universitetssykehus med svært stor forsknings- og utdanningsaktivitet. Legeforeningen mener derfor at implementering av et nytt system må avventes inntil slike utredninger er gjennomført (2).
Inntekter må omfordeles
Utvalgets forslag innebærer en omfordeling av inntekter fra Helse Sør-Øst til de tre andre regionale helseforetakene. Utvalget ser at dette vil gi betydelige omstillingsutfordringer for Helse Sør-Øst, og anbefaler overgangsordninger. Legeforeningen ser det som svært viktig å rette opp tidligere skjevheter i basisbevilgningene mellom foretakene. Imidlertid frarådes det at utjevning finner sted gjennom en direkte nedjustering av overføringene til Helse Sør-Øst. Til det oppleves det å være for stor usikkerhet knyttet til kostnader til blant annet forskning og utdanning. Dessuten er det krevende å gjennomføre en brå omfordeling samtidig som de store omstillingsutfordringene i hovedstadsområdet og Helse Sør-Øst for øvrig skal møtes. Fra Legeforeningen anbefales det derfor at en eventuell utjevning bør skje over tid og gjennom fordeling av fremtidig vekst i inntektene til RHF-ene.
