Old Drupal 7 Site

Sykehuskrise på helsen løs?

Ellen Juul Andersen Om forfatteren
Artikkel

– Hvordan kan vi måle om de vedtatte budsjetter er dekkende for ønsket aktivitet og nødvendige investeringer med et underskudd på 1,5 milliarder kroner? spurte Torunn Janbu de 70 tillitsvalgte på lederseminaret i mars.

Jo-Endre Midtbu (t.v.) og Aasmund Bredeli hadde mye å snakke om under lederseminaret. Foto Lise B. Johannessen

– Er det dårlige finansieringsordninger og styring, manglende samsvar mellom oppdrag og budsjett eller er det manglende forståelse for hva sykehus er. Har nordmenn for store forventinger? spurte hun. Janbu grep fatt i utsagnet om at vi behandler for mye. – En forunderlig setning, sa hun, og minnet om at pasientrettighetene er gitt av Stortinget. Dette er sterke rettigheter, men de utløser kostnader. – Vi etterlyser en gjennomgang av finansieringsordningene og konsekvensanalyser, og vi etterlyser klarere plassering av ansvar, sa hun og la til at det må foretas en analyse av sammenhengen mellom økte bevilgninger og nedskjæringer. – Har reformen fått sjanse til å virke ut fra tankegang og ansvarsfordeling, spurte legepresidenten. Legeforeningen vil derfor være aktivt med på å gi en retning i denne debatten. Hun understreket videre at helsetjenesten må ses som en helhet, og at samordningen mellom tjenestenivåene må styrkes. – En overordnet prioritering mangler; ta derfor tak nå, oppfordret hun deltakerne.

Må revurdere og fornye målene

– Sykehus er til for å behandle pasienterog ikke for på komme i balanse, etter mitt skjønn, sa Åge Danielsen, nylig avgått som administrerende direktør ved Rikshospitalet. – Alle sykehusene i sør er drevet langt rimeligere enn landsgjennomsnittet, bortsett fra Rikshospitalet som har spesielle oppgaver. Det er et paradoks at det mest effektive sykehuset gir størst underskudd, sa han, og stilte spørsmålet: hvordan skal man komme ut av dette paradokset? – Vi må revurdere og fornye målene for spesialisthelsetjenesten, mente Danielsen – Vi må prioritere behandlingsområder både opp og ned, og pengestrømmene i spesialisthelsetjenesten må innrettes etter målene. «Nivåene» må ta ansvar, ikke bare skylde på sykehusene og at ledelse og fotfolk ikke er effektive nok, sa han

– Det er ikke mulig å holde budsjettene uten å bygge ned behandlingsvolumet, mente Danielsen, men det er viktig at sykehuset alltid må opptre på en ansvarlig måte. – Det er dårlig politikk, det er en dårlig måte å behandle kompetanse som er bygget opp over tid, og det er en dårlig måte å behandle pasienter på, fastslo han.

Strekker seg langt for pasientene

– Så langt er pasientene stort sett fornøyde, ris får vi på enkelttilfeller i media, sa Aasmund Bredeli. foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening ved Ullevål universitetssykehus. – Legene, som er nøkkelen til all sykehusdrift, strekker seg stadig lengre, men den overordnede styring er et politisk ansvar, understreket han. Han trakk frem at det dreier seg om budsjetter og pekte på at legelønn utgjør maks 15 % av lønnsbudsjettene i spesialisthelsetjenesten. – Jeg opplever at med dagens medisinskteknologiske utvikling, så er markedet for legetjenester nær sagt umettelig, sa han. – Legene slipper ikke til for å gjøre prioriteringer. Det er legers kompetanse som danner inntekter for sykehusene. Jeg synes det er udemokratisk at sentrale myndigheter i en monopolsituasjon skyver ansvaret for prioriteringer over til legene samtidig som alle pasienter loves alt av sentrale politikere; skal vi ha dette ansvaret, må vi ha mer innflytelse, mente Bredeli.

Han viste til at da han ble tillitsvalgt i september 2007, så var det iverksatt prosesser uten at Legeforeningen var med. – Vi får ikke konsekvensanalyser; kun informasjon om kutt. Vi opplever at diskusjonen om medisinsk ansvarlighet blir pulverisert i interaksjonen mellom sykehus og regionsnivå, derfor kommer det ikke konsekvensanalyser, men det tas beslutninger på løpende bånd, sa Bredeli. Hans konklusjon var at han hadde inntrykk av at helselederne på lokalt/regionalt nivå, er tvunget til å gjøre det de får beskjed om.

For raske omstillinger

Olaug Villanger, foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen ved Rikshospitalet, mente utfordringene i sykehus krever langsiktige og forutsigbare forhold og rammer. – Det er helt i orden med krav til resultat, men det krever langsiktighet i styringen, sa hun. Blant de forhold hun trakk frem var bl.a. fordeling av midler, det går for lite til avansert medisin og akutt behandling. Hun pekte også på det hun kalte politiske dobbeltføringer. – Budsjettbevilgningene står ikke i forhold til aktivitet, mente hun. – Skal vi styre etter oppdragsdokumentet eller budsjettet, som ikke dekker aktiviteten, spurte Villanger og understreket at omstilling må koste penger. – Sykehusene i København brukte flere år og 13 milliarder kroner på omstillingene. Helse Sør-Øst RHF skal restruktureres med en milliard i minus, sa hun. – Omstillingen i helsevesenet går for fort, det er for lite oppmerksomhet på å holde helsevesenet i medisinsk frontlinje. Fokus er flyttet fra kvalitet god pasientbehandling og forskning, til økonomi og sparing, hvilket kan føre til demotivert helsepersonell og en uro i fagmiljøene, mente Villanger.

Skaper frustrasjoner

Jo-Endre Midtbu, hovedtillitsvalgt for Yngre legers forening ved Universitetssykehuset Nord-Norge fortalte at sykehuset ledigholdt stillinger for å holde budsjettene. – Vi har nå ca. 50 legestillinger færre enn det Nasjonalt Råd/Sosial- og Helsedirektoratet forutsetter. Dette rammer de fleste avdelinger. Slike kutt er ikke konsekvensutredet hverken økonomisk eller faglig. Det er kortsiktig politikk, sliter på de gjenværende legene og får konsekvenser blant annet for akuttberedskapen, legebemanningen i akuttmottaket samt for psykiatri og kreft. Jeg opplever at vi på sykehuset blir presset fra skanse til skanse. Ledighold av stillinger skaper økende frustrasjoner blant alle ansatte, og jeg frykter at det snart vil få konsekvenser både for pasientbehandlingen og de ansattes «goodwill». Jeg kan ikke ta ansvar for det som da kan skje, sa Midtbu.

– Vi er ved et brytningspunkt mellom det som er medisinsk mulig og det samfunnet er villig til å betale for helsetjenestene, sa Terje Bjørn Keyn, konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst. – Det er mange omstillinger og ansatte blir trette av dette. Mitt hovedinntrykk er at økonomisk kontroll er det viktigste, mens den faglige reformen foreløpig er underordnet, sa han. Keyn er opptatt av arbeidsmiljøet på sykehusene og hva omstillingstettheten gjør med dette. Han trakk også frem behovet for konsekvensanalyser, slik mange av de andre innlederne også gjorde.

Må ha et nasjonalt perspektiv

Deltakerne fikk også et innblikk i hvordan prioritering og aktivitetsstyring skjer i Helse Bergen da administrerende direktør Stener Kvinnsland orienterte om disse problemstillingene. – Det er to ting vi ikke trenger, det er å komme til det nivået hvor alt er galt og at det som skjer i Helse Sør-Øst tar luven fra oss andre; derfor er det viktig at Legeforeningen har et nasjonalt perspektiv, fastslo han. Han mente også at det er viktig at Legeforeningen tenker gjennom forhold omkring ledelse. – Det er fint med god ledelse, og er man i tillegg lege, så er det en fordel i et helseforetak. Jeg slipper daglig en uendelighet av diskusjoner fordi jeg har en medisinsk bakgrunn, sa Kvinnsland. – Og hva er mitt budskap som sykehusdirektør? Jo, vi må bli enige om et budskap vi kan enes om, sa han.

Anbefalte artikler