I flere tiår har det pågått intens offentlig kampanje for å redusere inntaket av mengde fett og andel mettet fett spesielt. Hovedårsaken har vært antakelsen om at redusert fett fører til mindre overvekt og redusert andel mettet fett til mindre hjertesykdom. Disse hypotesene er imidlertid aldri blitt bekreftet med prospektive intervensjonsstudier. Senere tids forskning har ikke støttet hypotesen om at høyt inntak av totalfett eller mettet fett øker risikoen for hjertesykdom (1 – 4). I Läkartidningen oppfordrer nå professor Göran Berglund og medarbeidere ved Lunds universitet den svenske Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) og Socialstyrelsen om å oppnevne en komité som skal gjennomgå det vitenskapelige grunnlaget for gjeldende ernæringsanbefalinger som sikter mot primær forebygging av hjerte- og karsykdom (5).
I samme utgave av Läkartidningen (5) kommenterer representanter for det svenske Livsmedelverket Berglund og medarbeideres artikkel. De uttaler at nye studier viser at sambandet mellom fettinntak, inntak av ulike fettsyrer og hjerte- og karsykdom er mer kompleks enn tidligere studier har påvist. De lykkes ikke i å imøtegå argumentene til Berglund og medarbeidere. Det synes som om den internasjonale konsensus – med anbefaling om reduksjon i fettmengde og andel mettet fett i kosten – hovedsakelig bygger på politiske overveielser og ikke har noen egentlig vitenskapelig evidens.
