En sentral forutsetning for å delta i en opplyst diskusjon er at deltakerne har tillit til at ytringer fra en motdebattant er oppriktig ment. Når jeg skriver at «behandlingen er uetisk når den ikke lenger er hensiktsmessig eller er i strid med pasientens eget ønske» (1), og videre at «jus og etikk (…) er viktige elementer når indikasjonsstillingen ved intensivmedisinsk behandling vurderes» (2), forutsetter jeg derfor at Nortvedt og medforfattere tar dette for gitt, uten at jeg skulle måtte utbrodere dette i en artikkel der perspektivet var et annet.
Mine motdebattanter viser til en amerikansk undersøkelse som forsvar for å la «etikkomiteer» kile seg inn i beslutningsprosesser som tilhører klinisk medisin. Men det er stor forskjell på amerikansk og europeisk intensivmedisin. Rundt 20 % av amerikanske dødsfall finner sted i en intensivavdeling (3), mot færre enn 5 % her hjemme (4). Behandlingen er styrt av leger preget av møter med forsikringsselskaper og erstatningsjus, og et gangbart medisinsketisk synspunkt i USA er at enhver prognostisk vurdering er forbundet med usikkerhet og derfor i seg selv uetisk (5). Dette reflekterer ikke norsk virkelighet.
Etikk erstatter ikke fagkunnskap, selv om Nortvedt og medforfattere synes å ville så tvil om fagkunnskapen ved å vise til noe vi alle vet: Medisin er ikke matematikk. Dette er noe leger er vant til å forholde seg til. At et overveldende flertall av livsavslutninger i norske intensivavdelinger skjer uten konflikt, tyder på at befolkningen har tillit til våre vurderinger.
Til Bratlid: Helsetilsynet har offentliggjort sine vurderinger og utvalgte dokumenter fra tilsynet i Kristina-saken på sine nettsider (6, 7). Øvrige dokumenter kan utleveres etter begrunnet søknad til postmottak@helsetilsynet.no.
