I mitt innlegg i Tidsskriftet nr. 4 /2008 om retningslinjer for livsavsluttende behandling skrev jeg at «sjelden har vel et sykehus fått så kraftig kritikk fra sentrale myndigheter som i Kristina-saken» (1) og henviste til Helsetilsynets rapport av november 2006 (2). Denne rapporten har for øvrig vært trukket lite frem i denne debatten. I sitt tilsvar skriver Jon Henrik Laake at «Bratlids fortolkning av Helsetilsynets vurderinger i Kristina-saken er imidlertid så avvikende fra mine at jeg bare kan vise til Helsetilsynets dokumenter, som er offentlig tilgjengelige» (3).
Laakes henvisning til at Helsetilsynets rapporter er offentlig tilgjengelige, medfører ikke riktighet. Begge tilsynsrapportene om Kristina-saken er av Helsetilsynet unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 5a, jf. forvaltningsloven § 13. Imidlertid ligger det en sladdet rapport om behandlingen av Kristina på Helsetilsynets nettside. Det fremgår der at sykehuset på to punkter og ved flere anledninger opptrådte i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i henhold til spesialisthelsetjenesteloven. Videre ble det påpekt ett tilfelle av brudd på informasjonsplikten i henhold til pasientrettighetsloven. Sist og ikke minst, sykehusets opptreden overfor faren da representanter for ledelsen dro på hjemmebesøk 1.2. 2006 var uforsvarlig i henhold til spesialisthelsetjenesteloven.
Jeg mener derfor at det er et solid grunnlag for påstanden «sjelden har vel et sykehus fått så kraftig kritikk fra sentrale myndigheter som i Kristina-saken.»
