Det er grunn til å reflektere over økt bruk av medikamentell smertelindring i normale fødselsforløp. Indikasjonene ved bruk må være gode, og kunsten er å skille mellom normal og unormal fødselssmerte. Unormalt sterke smerter kan ha negativ effekt på kvinnen og barnet, mens normale fødselssmerter er ufarlige. Den hormonelle frigjøringen i et uforstyrret fødselsforløp er viktig for en god og rask tilknytningsprosess mellom mor og barn, i tillegg vil fødselssmerten kunne fremme mestring, selvfølelse og selvtillit (1).
I første rekke er det kvinnen selv som må ta stilling til smertelindring, men kvinner tar sine valg i et medisinsk system som ikke legger nok vekt på gevinsten ved å unngå intervensjoner. Hensikten med vår kommentarartikkel var ikke å stigmatisere kvinner som har hatt god hjelp av smertelindring, det er det heller ingen grunn til. Vårt anliggende er derimot å komme med et motsvar i den medisinske diskursen.
En normal fødsel må ikke utelukkende oppfattes som et medisinsk anliggende, det kan medføre overdreven bruk av smertelindrende tiltak også ved normale fødsler. Spørsmålet er om det er et gode når ca.70 % av norske kvinner kan forvente normale fødselsforløp. Det utelukker ikke lindring av fødselssmerte, men krever en helhetlig vurdering. Studier viser at epidural smertelindring er assosiert med økt risiko for assistert vaginal forløsning (2). WHO har demedikalisering av normale fødsler som ett av ti prinsipper for perinatal omsorg, som både Den Internasjonale gynekologforeningen (FIGO) og Det internasjonale jordmorforbundet (ICM) har gitt sin tilslutning til.
Opplevelse av kontroll er den faktoren som oftest knyttes til en positiv fødselsopplevelse (3). Tilgang til smertelindring kan for mange gi en form for kontroll, men å ha tro på egen fødekraft, og føle seg uavhengig av det medisinske systemet, vil bety reell kontroll over egen fødsel.
Som fødselshjelpere har vi alle et felles mål om at kvinner skal ha gode fødselsopplevelser. Det innebærer en helhetlig tilnærming som har respekt for ulike dimensjoner, og som anerkjenner den eksistensielle og sosiale betydningen en fødsel har i en kvinnes liv.
