Behandling med kontinuerlig overtrykk er vanlig hos premature i Norge, men gir samme dødelighet og samme forekomst av bronkopulmonal dysplasi som intubasjon.
Bronkopulmonal dysplasi er en av de alvorligste komplikasjonene ved prematuritet. I en randomisert sammenlikning mellom kontinuerlig overtrykk (CPAP) og ventilasjon på tube ble 610 premature med 25 – 28 ukers svangerskapsalder ved fødselen fulgt opp (1).
Behandlingen ble iverksatt fem minutter etter fødselen. Barna ble undersøkt etter 28 dager, ved det som tilsvarte 36 ukers svangerskapsalder og ved utskrivning. CPAP-behandling på nesekateter ga ingen reduksjon i bronkopulmonal dysplasi eller død. Selv om behandlingen førte til flere tilfeller av pneumothorax, trengte færre barn oksygen etter 28 dager, og samlet antall dager med assistert ventilasjon var lavere.
– Innledende CPAP-behandling har vært brukt i Skandinavia i mange år, mens man i andre deler av verden i stor grad rutinemessig intuberer og gir surfaktant umiddelbart etter fødselen ved en svangerskapsalder på under 28 – 30 uker, sier pediater Ragnhild Støen ved St. Olavs Hospital.
– For de friskeste av de ekstremt premature er resultatene i denne studien representative. Dette støttes av andre studier og erfaringer fra land med bruk av tidlig CPAP-behandling. Vi trenger denne type studier, siden det fremdeles er stor uenighet om hva som er beste initiale behandling for ekstremt premature barn, særlig med tanke på senere sykelighet.
Studien viser at tidlig CPAP-behandling for en selektert gruppe av ekstremt premature er bra. På den annen side er det god dokumentasjon for å gi surfaktant tidlig i sykdomsforløpet til barn som utvikler symptomer på akutt lungesviktsyndrom. Det er blant annet viktig for å forhindre luftlekkasje. Siden surfaktant må gis via endotrakealtube, vil mange pasienter tross alt trenge kortvarig intubasjon de første timene etter fødselen, sier Støen.
