Helikopterteam med lege bruker lengre tid på skadestedet enn et vanlig ambulanseteam, men dødeligheten hos traumepasienter er den samme.
Nederlandske forskere undersøkte prehospital tidsbruk på skadestedet for vanlig ambulanse sammenliknet med legebemannet helikopter (1). I en toårsperiode ble nær 1 500 traumepasienter inkludert, hvorav 260 ble tatt hånd om av legehelikopterteam.
For dem som ble håndtert av legehelikopterteam, var tidsbruken på skadestedet signifikant lengre (35 min versus 25 min) og pasientene var sterkere skadet (Injury Severity Score 24 versus 9). Etter korreksjon for bl.a. skadens alvorlighetsgrad var det en signifikant forskjell i tidsbruk (9 min). For pasienter der forskjellen i tidsbruk var > 10 minutter, var bruk av legehelikopterteam assosiert med økt risiko for død (OR 1,2), men ikke etter korreksjon for skade- og pasientkarakteristika (justert OR 1,0).
– Organiseringen av den prehospitale traumeomsorgen i Nederland har mange fellestrekk med den norske, sier stipendiat Andreas Krüger i Norsk Luftambulanse.
– Forskerne definerte skadestedstid som tiden mellom ankomst av første ressurs til start av pasienttransport. I Norge ville vi forvente større forskjeller i skadestedstid. Her hadde det vært mer interessant å vite noe om forskjellen i tidsbruk fra skaden inntraff til ankomst i sykehus, ettersom traumepasienter gjerne blir fraktet med helikopter over lengre avstander.
Forskerne diskuterer om økt tidsbruk pga. avanserte prosedyrer gir økt dødelighet. Effekten av avanserte intervensjoner hos traumepasienter med lang transporttid til sykehus vet vi foreløpig lite om. Der avstanden til sykehus er lang, kan man være nødt til å stabilisere pasienten for at vedkommende skal overleve transporten. Ved å korrigere for skadeomfang og operative forhold var det ikke noen statistisk forskjell mellom gruppene. Om utfallet hadde vært annerledes gitt norske forhold er usikkert. Studien gir likevel en indikasjon på at «scoop-and-run» ikke alltid trenger å være riktig, sier Krüger.
