Stjernø-utvalgets behandling av det medisinske og helsefaglige feltet er ufullstendig, og omtaler ikke at en rekke andre aktører enn universitet/høyskoler er involvert, mener Legeforeningen.
Utvalget har ikke tatt hensyn til de mange ulike aktørene i det medisinske utdanningsforløpet og medisinsk forskning, mener foreningen, som synes det er spesielt problematisk at man ikke har tatt for seg helseforetakene som utdannings- og forskningsinstitusjoner. Foreningen er enig i utvalgets beskrivelse av at høyere utdanning i Norge er for fragmentert, og at forskning må styrkes og sentreres, men uttrykker bekymring for at forskningsmidlene blir for spredt fordelt, noe som svekker kvalitet og kontinuitet. Foreningen er imidlertid skeptisk til forslaget om regional sammenslåing og opprettelse av store universitetsområder som botemiddel for denne utviklingen. Legeforeningen savner også oppmerksomhet på behovet for internasjonal profil, og for incentiver for nasjonalt og internasjonalt samarbeid i motsetning til økt konkurranse om begrensede ressurser. Når det gjelder utvalgets forslag om å etablere forskerskoler, er Legeforeningen generelt positivt til dette, men foreningen påpeker at disse må utvikles med hensyn til de medisinske og helsefaglige profesjonenes spesielle behov.
Regjeringen oppnevnte i mai 2006 et utvalg for å utrede den videre utviklingen innenfor høyere utdanning. Utvalget ble bedt om å foreslå tiltak for å sikre at strukturene av universiteter og høyskoler bidrar til å møte samfunnets behov og sikrer en god ressursutnyttelse. Utvalget innstilling NOU 2008 : 3 Sett under ett – ny struktur i høyere utdanning, ble avlevert i januar 2008.
Lovpålagt oppgave
– Utvalgets behandling av det medisinske og helsefaglige feltet er ikke fullstendig, og berører ikke den brokete situasjonen innen i disse feltene der en rekke andre aktører enn universitet/høyskoler er involvert, mener Legeforeningen. Medisinsk utdanning og forskning foregår blant annet ved universitetssykehus og helseforetak forøvrig, samt i allmennpraksis. I tillegg skal leger gjennom et komplisert kurssystem og omfattende veiledningsgrupper. Utdanningen og forskning av annet helsepersonell foregår både ved de medisinske fakultetene og ved høyskolene. For en rekke av disse profesjonsutdanningene er helseforetak også viktige praksisarenaer.
– Ansvaret for at det drives medisinsk og helsefaglig forskning og undervisning i Norge er ikke bare et universitetsanliggende, men også en lovpålagt oppgave for en rekke helseinstitusjoner, mener foreningen. I tillegg kommer forskningen innen allmennmedisin, hvor det er i ferd med å bygges opp egne forskningsenheter knyttet til de medisinske fakultetene.
Stjernø-utvalget har samtidig pekt på viktige utviklingstrekk. Det har skjedd en for stor spredning av forskningsressurser i Norge. Blant annet er det opprettet mange små høyskoler med helsefag, noe som går ut over kvaliteten på undervisning og påvirker produktiviteten i forskning. Dette skyldes i tillegg til de variabler utvalget har tatt med, at distriktspolitiske hensyn har gått på bekostning av faglige begrunnelser. Legeforeningen støtter behovet for å styrke forskningen. Medisinsk forskning er meget kostbar og bør derfor samles på miljøer som har en høy vitenskapelig produksjon av meget god kvalitet og internasjonalt samarbeid, mener Legeforeningen.
Bør se på oppgavefordeling
Legeforeningen er bekymret for at utvalget ikke har vurdert de spesielle utfordringene som medisinsk og helsefaglig utdanning står overfor. Utdanning av leger er både en profesjonsutdanning og en utdanning med sterk akademisk forankring. Denne kombinasjonen utgjør en stor utfordring da legene rives mellom kravet om høy kvalitet i behandling av pasienter og nok tid til forskning – samtidig som at forskning igjen er basisen for god behandling. Helseforetakene, og spesielt universitetssykehusene, spiller en særlig rolle i utdanningsforløpet, og skal både være en viktig aktør innenfor utdanning/forskning og innenfor pasientbehandling. Dette kan by på en utfordring når det gjelder å organisere og tilrettlegge for forskning og utdanning, mener Legeforeningen, som peker på at det også er en utfordring å ha gode samarbeidsrelasjoner mellom foretakene på den ene siden og universitet/høyskoler på den andre. Foreningen mener det kan være behov for å se på oppgavefordelingen mellom de to for å ivareta de lovpålagte oppgavene innen undervisning og forskning. Den kompliserte medisinske utdannings- og forskningsstrukturen er også en utfordring da det kan være vanskelig å se samlet på hele utdanningsløpet, mener foreningen.
Les høringsuttalelsen: www.legeforeningen.no/index.gan?id=144106
