Kan legeutdanningen bidra til økt interesse for allmennmedisin og økt rekruttering til distriktene?
Gisle Roksund etterlyser en åpen debatt rundt grunnutdanningen. Foto Lisbet T. Kongsvik
Dette var blant temaene som nylig ble diskutert på en konferanse i Bodø i regi av Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Bakgrunnen for konferansen var at mange distriktskommuner lenge har slitt med å rekruttere leger, noe som svekker store deler av distriktshelsetjenesten. Problemet er globalt og Nord-Amerika og Australia har tatt dette til seg mye mer enn Europa. Erfaringer fra Canada tyder på at målrettet distriktsmedisinsk utdanning er et viktig virkemiddel i tillegg til kvotert opptak til medisinstudiet med prioritet for studenter som er oppvokst i rurale områder. Nasjonalt senter for distriktsmedisin ønsket med konferansen å stimulere til debatt om hvordan den norske utdanningsmodellen bør videreutvikles for å gi leger nødvendig kunnskap, ferdigheter og motivasjon for allmennmedisinsk arbeid utenfor urbane områder. Representanter fra to Canadiske universiteter var invitert til konferansen for å redegjøre for sine erfaringer.
Kultur- og distriktskompetanse
– Medisinutdanningen ved vårt universitet har gjennomgått store endringer de siste fire årene. Mandatet har vært å lage et utdanningsprogram som tar opp i seg innovative og individuelle behov hos studentene og helsebehovene i befolkningen, sa Joel Lanphear, rektor ved Northern Ontario School of Medicine (NOSM) i Canada. – En spesialist skal også være en generalist i bunnen, og studentene skal ha spesiell kompetanse som er tilpasset de nordlige områdene. NOSM gir ved opptak fortrinn til studenter som kommer fra utkantstrøk og utvelgelsen skjer blant annet på bakgrunn av intervjuer. Hensikten er å utdanne leger som vil bo og arbeide i distriktene. Blant annet er kulturkompetanse vektlagt som et sentralt element i utdanningen sammen med distriktskompetanse. Studentene utplasseres i ulike distrikter i bolker på flere uker gjennom studiet. Utfordringene er at kommunene må være store nok til å gi studentene nok kunnskap, sa Lanphear.
Telemedisin viktig
– Vår filosofi er å rekruttere studenter lokalt, utdanne lokalt og etterutdanne lokalt, sa David Price, leder av Department of Family Medicine ved McMaster University, Hamilton, Ontario. – Vi er nå i gang med det tredje året av det nye utdanningsløpet og har så langt fått mange gode tilbakemeldinger, sa han. Som ved NOSM er det også ved MacMaster lagt opp til distriktsbasert undervisning hvor telemedisin brukes utstrakt i undervisningen. – Det er viktig å ha store visjoner når man skal endre utdanningsløp og ikke blir for detaljfiksert. McMaster University fikk dårlige tilbakemeldinger fra studentene på 80-tallet, vi gikk allerede da over fra kateterundervisning til mer smågruppevirksomhet, sa Price.
Åpne debatter viktig
– Det har vært spennende å høre hvilke prosesser de har vært gjennom i Canada i diskusjonen om innholdet i grunnutdanningen av leger, sier Gisle Roksund, lederen av Norsk forening for allmennmedisin. – I Canada inviteres det til åpne debatter hvor både myndigheter, fagmiljøer og brukere er involvert og er med på å diskutere hva slags leger man ønsker i fremtiden og hvordan grunnutdanningen skal være for å skape disse legene, sa Roksund.
– Det arrangeres årlig møter og store konferanser hvor alle de 17 medisinske fakultetene i Nord-Canada er til stede og hvor de debatterer utviklingen av grunnutdanningen. De har lagt en struktur for årlige åpne diskusjoner for å få inn dynamikk i prosessen. Jeg vil utfordre universitetene i Norge til å gjøre det samme. Det er viktig at diskusjonen om grunnutdanningen også her hjemme skjer i en åpen prosess og ikke kun internt på fakultetene, sier han. – Denne diskusjonen er av nasjonal interesse og bør derfor løftes ut i det offentlige rom. Det er viktig å holde denne debatten levende, avslutter Roksund.
