– Det er behov for å styrke allmennlegetjenesten, mener Norsk forening for allmennmedisin.
Gisle Roksund og Jan Emil Kristoffersen kan se tilbake på godt besøkte og vellykkede møter. Foto Ellen Juul Andersen
– Hovedtemaet er den skjevutvikling vi har sett i norsk helsetjeneste de siste årene, med sterk økning i spesialisthelsetjenesten og stagnasjon i allmennlegetjenesten. Det gir et dyrt og ineffektivt helsevesen, sa Gisle Roksund i sin tale til de 140 tilstedeværende under årsmøtet i Norsk forening for allmennmedisin.
Roksund trakk frem at det er allmennlegetjenesten som er grunnmuren i helsetjenesten. Han viste til at den vekst som har skjedd i sykehusene innebærer at kapasitetsveksten er et problem for hele helsetjenesten, og at den ikke er bærekraftig. – Det er behov for 2 000 nye allmennleger i løpet av få år. Hva skjer med kunnskapsveksten i et helsevesen som er så dominert av spesialisthelsetjenesten, spurte Roksund.
Han ledet tilhørene gjennom interessante tanker ved å mene at fragmenterte «evidensbaserte» behandlingsmål er uforenlige med den kliniske virkelighet når anbefalingene appliseres på det enkelte individ i den generelle befolkning. Han sa at organspesialistene betrakter kliniske problemstillinger fra et avgrenset perspektiv og det er deres rett, sa han. Med stor tilgang på medisinsk teknisk utstyr og med et sykdomsbilde hvor alvorlige sykdommer forekommer ofte, vil organspesialistene ha en faglig virkelighetsoppfatning som skiller seg fra allmennlegenes.
– Det er en sterk ekspansjon i tilbudet og stadig flere undersøkelser for å identifisere økt risiko for sykdom. Her står medisinsk teknologi sentralt, sa Roksund. – Vi opplever at stadig flere blir risikanter og at det er en lavere terskel for å være «unormal».
Spesifikk forebygging av sykdom
– Grenseverdier for risikointervensjon er ikke er uttrykk for medisinske fakta, men for konsensus som er basert på forskningsbaserte data i kombinasjon med subjektive verdivalg, mente lederen. Han sa at verdivalgene er ofte sterkt influert av snevre fagmiljøer med sterke og engasjerte opinionsledere. Kommersielle interesser har over lang tid satt dagsorden for hvilke sykdommer leger oppfordres til å forebygge, mente han. Både farmasøytisk industri og mange spesialistmiljøer har et sterkt fokus på individuelle intervensjoner og medikamentbruk.
Han viste til at HUNT-dataene (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) viser at inntil 84 % av voksne nordmenn har to eller flere risikofaktorer som, dersom en følger europeiske kardiologers retningslinjer bokstavlig, trenger individuell, klinisk oppfølging. Er industriens engasjement en tilfeldighet, spurte Roksund og viste til at 65 av de 77 mest siterte kliniske (RTC) studier mellom 1994 og 2003 var sponset av industrien. Andelen har vært økende. 18 av de 32 mest siterte studier publisert etter 1999 var fullfinansiert av industrien. – Det er dokumentert at graden av kommersiell finansiering av et forskningsprosjekt predikerer prosjektets utkomme: jo høyere andel desto større sannsynlighet at resultatet er i favør av sponsoren.
Billigst og best med allmennleger
– Allmennleger har et oppdrag fra myndighetene. Kommunene skal bl.a. sørge for allmennlegetjeneste, herunder fastlegeordning og legevaktsordning, for å fremme helse; forebygge, diagnostisere og behandle sykdom, skade eller lyte; utføre medisinsk habilitering og rehabilitering, pleie og omsorg, samt hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, fremholdt lederen. – Fastlegen har bl.a. ansvaret for planlegging og koordinering av individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling. Innbyggerne på fastlegens liste skal få utført nødvendige allmennlegetjenester, og få henvisning til andre helsetjenester etter behov, få utskrevet helseattester og få legeopplysninger ved søknad om helse-, trygde- og sosialtjenester, sa han.
– Grunnlaget er solid internasjonal dokumentasjon for at en helsetjeneste basert på en godt utbygd allmennmedisintjeneste er best og billigst, sa Roksund.
Tillit
– Skal vi lykkes med dette, er forutsetningen tillit. Vi bør som allmennleger kjennetegnes ved dyktighet, relevant kompetanse, kunnskap, ferdigheter og gode holdninger. Vi bør ha et menneskesyn med respekt for pasientens autonomi og egenverd, toleranse for variasjon i menneskers leve- og tenkemåte, og en bio-psyko-sosial forståelse, sa Roksund. Vi bør se, lytte, forstå og se sammenhenger sammen med pasienten og komme fram til fornuftige utrednings- og behandlingsopplegg.
– Samfunnets forventninger må innfris på et vis, sa han. Samfunnet forventer at vi er til stede på kontorene, at vi gir god diagnostikk og behandling, at vi samhandler og behandler akutt syke, kronisk syke, prioriterte grupper som psykiatri/rus, samt gjør forebyggende helsearbeid, mente lederen.
For å innfri i fremtiden skal vi beskrive gjennom prosjekt Allmennmedisin 2020 hvor vil vi og hvordan kommer vi dit, sa Roksund. – Vi skal omtale faget, ta med hvilke kvalitetsaspekter som skal med, hva vi trenger av utdanning og hvordan vi kan bli bedre på samhandling og ledelse, avsluttet Roksund.
