Hvordan skal vi klare å rekruttere flere medisinske forskere, og hvordan skal vi klare å beholde dem? Det var de sentrale spørsmålene under LVS sitt årlige forskningspolitiske seminar.
Fra v. Harald Nesvik (FrP) og statssekretær Jens Revold redegjorde for aktuelle forskningspolitiske emner. Her sammen med arrangementsansvarlig Amund Gulsvik og leder Anna Midelfart i LVS. Foto Anna Winsnes Rødlang
Foreningen for leger i vitenskapelige stillinger (LVS) var nylig samlet i Bergen til årets forskningspolitiske seminar og årsmøte. Seminaret hadde fått navnet «Et løft for medisinsk forskning i Norge?»
– Andelen forskere med medisinsk bakgrunn er gått ned, til tross for at vi utdanner stadig flere leger. Gjennomsnittsalderen blant professorene i medisin er gått opp og er nå på 58,7 år. Snart går de av med pensjon, og med den rekrutteringen vi har i dag, klarer vi ikke å fylle plassene deres, sa leder Anna Midelfart i LVS bekymret.
Lønn og karriere
LVS-lederen nevnte to faktorer som er særlig viktige for å øke antallet medisinske forskere. – Det bør bli mindre lønnsforskjeller mellom leger som arbeider ved universiteter og leger i kliniske stillinger. Før omorganiseringene i helsesektoren var det ingen store forskjeller, men nå tjener leger ved universitetene betydelig mindre. Da frister det ikke å satse på en forskerkarriere, påpekte hun.
Det andre sentrale elementet er karrieremulighetene. Midelfart var veldig positiv til forskerlinjene som er opprettet ved de medisinske utdanningsinstitusjonene, men forklarte at forholdene ikke ligger like godt til rette for å fortsette med forskning.
– Vi trenger et bra tilbud så de får fullført doktorgraden og kan jobbe videre som forskere. Slik det er i dag, går de fleste i stillinger ved sykehusene uten tid og penger til å forske, sa hun.
Dessuten er det problematisk at det som finnes av fordypningsstillinger ved sykehusene i dag, ikke utnyttes godt nok.
– Vårt mål er at 20 % av alle LIS-stillinger skal være fordypningsstillinger. Dette er i utgangspunktet gode stillinger, hvor det skal være satt av tid til forskning. Vi vil at disse både skal brukes til å fullføre en doktorgrad og til postdoktorstillinger. I tillegg ønsker vi oss rene forskerstillinger og forskerlederstillinger ved sykehusene, sa Midelfart.
– På den måten kan vi lage en bedre karrierevei for forskere i medisin, gjerne i kombinasjon med spesialistutdanningen, la hun til.
– «Mind the gap», advarte postdoktor Jana Midelfart Hoff, som etterlyste egnede stillinger for ferdige stipendiater og postdoktorstipendiater som ønsket å fortsette med forskning.
Handlingsplan
– Det er svært viktig å satse på forskning. Det gir kunnskap og kompetanse som er til beste for pasientene, og en forutsetning for en god helsetjeneste. Akademisk medisin er selve grunnlaget for legers yrkesutøvelse, påpekte president Torunn Janbu i Legeforeningen.
Foreningen har utarbeidet to rapporter om medisinsk forskning. De danner grunnlaget for foreningens handlingsplan for forskning. En egen prosjektgruppe er satt ned for å se på hvordan punktene i handlingsplanen skal gjennomføres.
– Vi vil arbeide for at god forskning blir en indikator på kvalitet i helsetjenesten, sa Janbu.
LVS har pågående informasjonsmøter med sentrale politikere, hvor de belyser situasjonen i medisinsk forskning og undervisning.
– Vi blir mottatt med stor forståelse, og vi synes det er et viktig og nyttig arbeid. Men for å gi riktige opplysninger, trenger vi korrekte tall. Dessverre er det vanskelig å samle inn data vedrørende stillinger, utdanningsbakgrunn og arbeidsbetingelser i akademisk medisin, fortalte Anna Midelfart.
Prominente gjester
LVS hadde invitert mange sentrale personer til seminaret i Bergen. Det var innlegg fra universitetsmiljøene, sykehusene, myndighetene og redaktøren i Tidsskriftet.
Jens Revold, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, understreket at medisinsk forskning er en klar prioritet fra myndighetenes side.
– Ingen jeg har spurt ønsker å gå tilbake til systemet før kvalitetsreformen, men selvsagt er det ting som kan bli bedre, sa Revold. – Det er en stor utfordring at andelen stipendiater med bakgrunn fra medisin har gått ned, poengterte han.
Stortingsrepresentant Harald Nesvik (FrP), leder i Helse- og omsorgskomiteen, redegjorde for den nye loven om helseforskning som er under utarbeidelse. Han røpet at det fortsatt er strid om personvern og samtykkebestemmelsen i komiteen.
– Ellers er jeg opptatt av at loven ikke blir for byråkratisk og rigid. Det må ikke bli så vanskelig at forskerne ikke orker å gjennomføre ønskede prosjekter, understreket han.
