Ellen Blix og medarbeidere skriver i Tidsskriftet nr. 6/2008 at vi har lite forskningsbasert kunnskap om fødselens varighet (1, 2). De fant ulike definisjoner av fødselens start og fødselens faser i forskjellige lærebøker og artikler. Lærebøkene ble vurdert ut fra i hvilken grad de var «kunnskapsbaserte», det vil si om opplysningene var underbygd med referanser. Kvaliteten ble bedømt som god, middels eller «ikke kunnskapsbasert». Den eneste norske læreboken i faget (3) havnet i kategorien «ikke kunnskapsbasert». I kapittel 17 i Obstetrikk og gynekologi er varigheten av fødsel med spontan start anført i en oversiktlig tabell, referert av Blix og medarbeidere. Jeg reagerer på at dette avfeies som «ikke kunnskapsbasert», selv om det står at tallene er fra to norske fødeavdelinger. Redaktørene av Obstetrikk og gynekologi har holdt fast ved at vi ikke skulle oppgi litteraturreferanser. Vi mener at det ikke hører hjemme i en lærebok som først og fremst er skrevet for studenter.
Det omtalte materialet i læreboken stammer i hovedsak fra Sentralsykehuset i Akershus (i dag Akershus universitetssykehus). Partogrammene, som ble ført ved hver eneste fødsel, ga grunnlag for overføring til elektronisk medium ved Medisinsk fødselsregister i Bergen. Varigheten av fødselen ble omtalt i to artikler (4, 5) og studien om utdrivningsfasen i et eget arbeid (6). Det meste av det Blix og medarbeidere spør om, er besvart i disse artiklene. Alt dette kunne vært avklart ved en telefon til meg eller en av de andre redaktørene. Å karakterisere faktaopplysninger i en lærebok som «ikke kunnskapsbaserte» er et negativt stempel som Blix og medarbeidere burde holdt seg for gode til å bruke.
Av flere grunner vil det nå være vanskeligere enn før å lage en troverdig undersøkelse av varigheten av spontant inntredende fødsel. Ønsket om samling om et felles sett definisjoner har jeg ingen ting imot. Man kan bruke de definisjonene vi har i Obstetrikk og gynekologi som utgangspunkt. Fornuftige endringer skal vi alltids få med i neste utgave.
