I Tidsskriftet nr. 5/2008 har Vik og medarbeidere gitt en meget god fremstilling av problemet man står overfor med hepatitt C (1). I artikkelen hevdes det imidlertid at det foreligger indikasjon for behandling når aminotransferaser er forhøyede. Tidligere da man bare hadde anti-HCV å bygge på, var det naturlig å støtte seg på utfall av leverprøver. I dag, med økt tilgjengelighet av HCV-RNA, er det vanligere å tilby behandling selv om leverprøvene er normale, i hvert fall til yngre pasienter med hepatitt C (2, 3). Disse pasientene føler seg ofte stigmatisert og ønsker å bli kvitt infeksjonen.
Alle motiverte pasienter bør derfor bli vurdert med henblikk på behandling. Trolig var jeg den første i Norge som sluttet med å ta biopsi ved hepatitt C, da det i liten grad innvirket på indikasjonen for behandling. Dette gjelder også genotype 1. Graden av fibrose kan sannsynligvis gi en pekepinn om eventuell effekt av behandlingen, men kan ikke avgjøre om det skal gis et behandlingstilbud eller ikke. Leverbiopsi blir et forsinkende og fordyrende ledd i utredningen. Behandlingstid på 12 uker for en del pasienter med genotype 2 eller 3 reduserer kostnadene til ca. 50 000 kr, samtidig som det sparer pasientene for uker med plagsomme bivirkninger. Etter min erfaring foreligger det sjelden kontraindikasjoner. De fleste pasienter er sterkt motiverte og gjennomfører behandlingen til tross for mange bivirkninger. Av og til medfører dette dosereduksjoner, men sjelden seponering.
