Ikke-vestlige innvandrere hadde alvorligere vitamin D-mangel enn norskfødte. Allikevel var beinmassen i underarmen like god.
Det viser resultater fra helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO). I sin doktoravhandling Vitamin D deficiency, alterations in the vitamin D endocrine system and bone mineral density in ethnic groups in Oslo, Norway har Kristin Holvik sett nærmere på disse funnene.
– Siden det var lav vitamin D-status i innvandrergruppene uansett alder og kjønn, spekulerte vi på om dette var «normalstatus» hos disse. Imidlertid førte intervensjon med vitamin D-tilskudd i fire uker til betydelig økning i nivåene, sier Holvik.
Dette viste en studie hvor 55 personer med norsk, tamilsk og pakistansk bakgrunn ble randomisert til å få enten trankapsler eller multivitamintabletter.
Holvik undersøkte også om det var forskjeller i hvordan vitamin D omsettes i kroppen, og om pakistanskfødte derfor kunne være beskyttet mot beinskjørhet på tross av vitamin D-mangel. Hun fant nesten ingen ulikheter i omsetningen av beinvev, noe som tilsier at det ikke er noen forskjell på pakistanere og etnisk norske når det gjelder tap av beinmasse. Pakistanerne hadde også lavere nivå av det aktive vitamin D-hormonet i blodet og høyere nivå av biskjoldkjertelhormonet.
– Dette taler ikke for at det er noen beskyttelse mot beinskjørhet hos pakistanere. Samtidig hadde de litt høyere mengde kalsium i blodet, noe som kan være positivt for skjeletthelsen, sier Holvik, som disputerte for Ph.D.-graden 22.2. 2008 ved Universitetet i Oslo.
