Et stort flertall av dem som har brukt det medisinske nødnummeret 113 i en krisesituasjon, foretrekker direkte tilgang til helsepersonellet ved AMK-sentralen fremfor ett felles nødnummer. Dette underbygger fagpersonellets argumenter for å opprettholde et eget medisinsk nødnummer for raskest mulig medisinsk hjelp.
Etter et stortingsvedtak i 1989 har vi i Norge fra tidlig i 1990-årene hatt et eget medisinsk nødtelefonnummer, 113, som kjernen i den medisinske nødmeldetjenesten. For å kartlegge brukernes syn på tjenestekvaliteten ved 113-telefonen for Vestfold og Telemark gjennomførte vi nylig en intervjuundersøkelse med personer som hadde ringt det medisinske nødtelefonnummeret 113. Vi planlegger å publisere undersøkelsen. På spørreskjemaet om tjenestekvalitet var det tatt med et spørsmål om et eget medisinsk nødtelefonnummer versus felles nødtelefonnummer. Bakgrunnen for spørsmålet var prosessen som nå pågår i ulike departementer om den fremtidige strukturen på den norske nødnummertjenesten. Prosessen kan føre til at de tre nødtelefonnumrene i Norge – nemlig 110, 112 og 113 – blir erstattet med ett felles nødtelefonnummer, 112.
I en rapport fra Justis- og politidepartementet (FENN-rapporten) var felles nødtelefonnummer et viktig tema (1). Rapporten refererte hyppig til en publikumsundersøkelse fra ACNielsen i mai 2002 om holdninger til ett felles nødtelefonnummer. Spørsmålet der var formet slik:
«Dersom det var en nødssituasjon og du skulle ha tak i politiet, ambulanse eller brannvesenet, hva er din holdning til at disse får ett nødnummer, slik at du bare trenger å huske ett nødnummer i en nødssituasjon? Er du svært positiv, ganske positiv, ganske negativ, eller svært negativ til å ha kun ett nødnummer i Norge?» Som ventet svarte 71 % «svært positiv».
I det medisinske fagmiljøet er det nå stor uro fordi Justis- og politidepartementet velger å overse den betydelige motstanden blant fagfolk i helsetjenesten mot å fjerne det medisinske nødnummeret 113. Vi frykter at denne omfattende endringen skal bli trumfet gjennom på tross av tunge faglige argumenter for å beholde den opprinnelige visjonen: Publikum skal til enhver tid ha direkte tilgang til helsepersonell i vakt også i spesialisthelsetjenesten. Vi ønsket derfor å kartlegge publikums syn på saken, men med et annet utvalg og en annen spørsmålsstilling enn i undersøkelsen fra 2002.
Ny kartlegging av publikums syn
Innringers telefonnummer blir automatisk registrert, med noen få unntak, i AMIS-databasen (Akuttmedisinsk Informasjonssystem) ved alle 113-anrop til norske AMK-sentraler. Fra disse databasene i Telemark og Vestfold ble det generert en randomisert rekkefølge av telefonnumrene fra perioden 1.5. 2004 – 30.6. 2006. Sykepleiere og ambulansearbeidere i Prehospital klinikk ringte tilbake til disse telefonnumrene og forsøkte å komme i kontakt med personen som opprinnelig hadde ringt 113-nummeret. Der dette lyktes, ble innringer spurt om å delta i undersøkelsen. De som sa seg villig til dette, fikk tilsendt et spørreskjema om tjenestekvaliteten per vanlig post. Spørreskjemaet inneholdt dessuten et spørsmål om synet på felles versus separate nødtelefonnumre:
«Dersom du har behov for akuttmedisinsk hjelp en gang til, tror du det er:
en fordel med ett felles nødnummer? Det er enklest å huske bare ett nummer. Det er ikke så viktig å få kontakt med helsepersonell med én gang
en fordel å kunne ringe medisinsk nødtelefon 113? Da får man snakke med helsepersonell med én gang. Det er greit at politi og brannvesen har andre telefonnumre
Dette har jeg ingen mening om»
216 innringere besvarte spørreskjemaet (tab 1). Av disse ønsket 153 (71 %) å kunne ringe medisinsk nødtelefon 113 neste gang de måtte ha behov for akuttmedisinsk hjelp, 42 (19 %) ønsket ett felles nødtelefonnummer og 21 (10 %) hadde ikke noen mening eller besvarte ikke spørsmålet.
|
Tabell 1 Svar på spørsmålet om ett felles nødnummer eller eget medisinsk nødnummer
|
|
< 30 år
|
30 – 60 år
|
> 60 år
|
Alder ukjent
|
Totalt
|
|
Fordel med ett felles nødnummer
|
5
|
19
|
10
|
8
|
42
|
|
Fordel å kunne ringe medisinsk nødtelefon 113
|
7
|
42
|
53
|
51
|
153
|
|
Ingen mening/ikke besvart
|
2
|
4
|
4
|
11
|
21
|
|
Totalt
|
14
|
65
|
67
|
70
|
216
|
Må tillegges mer vekt
I denne kartleggingen ønsket nesten tre firedeler av dem som besvarte spørreskjemaet og som hadde erfaring fra bruk av medisinsk nødtelefon 113 i en reell nødssituasjon på nytt å bruke 113 for direkte tilgang til helsevesenet hvis de igjen skulle få behov for akuttmedisinsk hjelp. Dette står i skarp kontrast til manges fortolkning av undersøkelsen til ACNielsen i 2002 (1). Spørsmålsstillingen i ACNielsen-undersøkelsen var imidlertid så ledende at svarene neppe kunne forventes å bli annerledes enn de ble.
Vi mener spørsmålsstillingen i vår undersøkelse er mer presis, mer forklarende og nøytral. Våre funn bør derfor tas med i den videre diskusjon om eventuelt å etablere ett felles nødnummer.
