1,25-dihydroksyvitamin D er inverst forbundet med kroppsmasseindeks og er sannsynligvis ikke involvert i fedmeutvikling. Det viser en studie fra Universitetet i Tromsø.
Tverrsnittsstudien omfattet 2 187 pasienter fra Dr. Fedon Lindbergs klinikk i Oslo (1). Man sammenliknet kroppsmasseindeks (BMI) mot serumkonsentrasjoner av 25-hydroksyvitamin D og 1,25-dihydroksyvitamin D. Ved økende kroppsmasse fant man signifikant reduksjon i serumkonsentrasjonen av begge typer vitamin D. Fete pasienter hadde 24 % lavere nivå av 25-hydroksyvitamin D og 18 % lavere nivå av 1,25-dihydroksyvitamin D enn normalvektige. Alder, kjønn og kroppsmasseindeks predikerte 25-hydroksyvitamin D-nivå, alder og kroppsmasseindeks predikerte 1,25-dihydroksyvitamin D-nivå.
Resultatene står i kontrast til flere små tverrsnittsstudier som har vist økt nivå av 1,25-dihydroksyvitamin D hos fete. Lavt nivå av 25-hydroksyvitamin D hos fete er assosiert med sekundær hyperparatyreoidisme. Dette øker syntesen av 1,25-dihydroksyvitamin D, som er vist å stimulere fettlagringen og hemme fettforbrenningenin vitro. Man har derfor antatt at 1,25-dihydroksyvitamin D bidrar til vektoppgang. Vår studie viser imidlertid at det er usannsynlig at denne vitamin D-metabolitten er involvert i fedmeutvikling.
At overvektige har lavere nivå av 25-hydroksyvitamin D enn slanke er i samsvar med tidligere funn. Lavt nivå av 25-hydroksyvitamin D er assosiert med større risiko for utvikling av insulinresistens, diabetes type 1 og type 2, iskemisk hjertesykdom, flere autoimmune tilstander og vanlige kreftformer. Man bør vurdere å sjekke vitamin D-status hos overvektige, slik man gjør i andre grupper som er utsatt for vitamin D-mangel, f.eks. eldre og mennesker med mørk hudfarge.
