Bruk av det antifibrinolytiske midlet aprotinin er forbundet med økt dødelighet ved koronarkirurgi.
Aprotinin (Trasylol) er et antifibrinolytisk legemiddel som er tilgjengelig på registreringsfritak i Norge, men det er økende mistanke om at midlet gir bivirkninger hos pasienter som gjennomgår hjertekirurgiske inngrep. Nå har amerikanske forskere vurdert mer enn 10 000 bypassoperasjoner ved ett enkelt senter (1).
På operasjonsdagen fikk 67 % av pasientene aminokapronsyre og 13 % aprotinin, mens resten ikke fikk antifibrinolytisk behandling. Justert dødelighet var 64 % høyere (95 % KI 50 – 78 %) blant dem som fikk aprotinin sammenliknet med dem som fikk aminokapronsyre. Postoperativ revaskularisering og dialyse forekom også hyppigere i aprotiningruppen.
– Ved Feiringklinikken har vi aldri brukt dette medikamentet ved isolert koronarkirurgi. Det samme er tilfelle ved de store avdelingene rundt om i landet. Noen benytter aprotinin hos koronarpasienter som bruker klopidogrel, mens ved de øvrige institusjonene brukes cyklokapron til disse pasientene, sier thoraxkirurg Sven M. Almdahl.
– Begrunnelsen for ikke å bruke aprotinin ved koronarkirurgi er risikoen for postoperativ trombose i karprotese og nyresvikt. Det har også vært et prisspørsmål, selv om den høye prisen må ses i sammenheng med redusert transfusjonsbehov.
I Norge benyttes aprotinin fortsatt ved akuttkirurgiske tilstander med økt blødningsrisiko, for eksempel aortadisseksjoner og endokarditter. Også i Danmark og Sverige har medikamentet først og fremst vært brukt på slike indikasjoner. Oppmerksomheten rundt de uheldige effektene er økende, og jeg tror bruken er på retur. De nye resultatene bekrefter en mangeårig bekymring i de thoraxkirurgiske miljøer og bidrar vesentlig til den økende skepsis til bruk av aprotinin ved isolert koronarkirurgi, sier Almdahl.
