Et monoklonalt antistoff mot CD20-positive B-celler kan ha effekt på sykdomsaktivitet og progrediering.
Multippel sklerose oppfattes tradisjonelt som en T-cellemediert sykdom, men B-celler kan også spille en rolle. Det monoklonale antistoffet rituksimab reduserer antallet CD20-positive B-lymfocytter selektivt.
Nå har man gjort en placebokontrollert fase 2-studie der 104 pasienter ble gitt 1 000 mg rituksimab intravenøst med to ukers mellomrom gjennom ett år (1). Dette var tilstrekkelig for å vise en effekt på samlet antall nye hjernelesjoner ved gjentatte MR-undersøkelser. En påvist forskjell var til stede etter både 24 og 48 uker (p < 0,001). Det var også signifikant færre kliniske tilbakefall i rituksimabgruppen på de samme tidspunktene.
– Ikke overraskende har en fase 1-studie og en fase 2-studie vist at rituksimab virker kraftig dempende på den inflammatoriske sykdomsaktiviteten ved residiverende multippel sklerose, sier nevrolog Harald Hovdal ved St. Olavs Hospital.
– Midlet har effekt både klinisk og ved gjentatt oppfølging med MR-undersøkelse. Selv om placebogruppen hadde færre lesjoner påvist ved MR-undersøkelse ved starten, var antall nye lesjoner klart lavere i intervensjonsgruppen gjennom hele studieperioden. Dokumentert effekt alt etter fire uker betyr at andre mekanismer enn det som formidles via plasmaceller og antistoffnivå, har betydning på kort sikt. Både antigenpresentasjon, cytokinproduksjon og T-celleregulering kan være potensielle mekanismer.
Krav til vurdering av en dose-respons-effekt og sikkerhet ved gjentatte behandlinger betyr at flere fase 2-studier må gjennomføres. Større fase 3-studier vil kunne si noe om varigheten av effekt og kumulativ virkning over tid på inflammatorisk sykdomsaktivitet, sykdomsprogrediering og bivirkninger, inkludert risikoen for opportunistiske infeksjoner. Flere års erfaring med rituksimab ved kronisk leddgikt og systemisk lupus vil også kunne ha en overføringsverdi ved multippel sklerose, sier Hovdal.
