Hivmedikamenter øker infarktrisiko
Bruk av de antiretrovirale medikamentene abakavir og didanosin øker risikoen for hjerteinfarkt viser en studie publisert i The Lancet (2008; 371: 1417 – 26).
Forfatterne så på bruk av zidovudin, stavudin, didanosin, lamivudin og abakavir, og hjerteinfarkt blant 33 000 deltakere med hiv. Den prospektive studien viste en økt risiko for hjerteinfarkt i opptil seks måneder etter bruk av abakavir og didanosin, men ikke de andre medikamentene.
Den økte risikoen varte ikke mer enn seks måneder etter avsluttet behandling.
Ikke omega-3-frie fettsyrer ved Crohns sykdom
Crohns sykdom er en kronisk og tilbakevendende inflammatorisk tarmlidelse. Forfatterne av en artikkel om to randomiserte, dobbeltblinde studier ønsket å se om omega-3-frie fettsyrer var effektive i å forhindre tilbakevendende symptomer (JAMA 2008; 299: 1690 – 7).
Totalt fikk 377 pasienter omega-3-frie fettsyrer, og 376 fikk placebo. I den ene studien hadde 32 % av pasientene i behandlingsgruppen og 36 % i kontrollgruppen tilbakevendende symptomer. I den andre studien var disse verdiene 48 % og 49 %.
Forfatterne konkluderte med at omega-3-frie fettsyrer ikke har noen effekt ved Crohns sykdom.
Senking av blodtrykk etter hjerneblødning
Å drastisk senke blodtrykket til pasienter rett etter en hjerneblødning kan redusere forekomsten av hematomer ifølge en randomisert pilotstudie i The Lancet Neurology (2008; 7: 391 – 9).
Forfatterne sammenliknet en intensiv senkning i blodtrykk (med systolisk blodtrykk 140 mm Hg som mål) hos 203 pasienter med den anbefalte senkningen (systolisk blodtrykk 180 mm Hg som mål) hos 201 pasienter.
14 % av gruppen med intensiv behandling fikk hematomer, i forhold til 36 % i kontrollgruppen.
Søvnmangel og overvekt hos barn
Nyfødte som får mindre enn 12 timer søvn per døgn har større risiko for overvekt som barn, ifølge en longitudinell undersøkelse av 915 barn (Arch Pediatr Adolesc Med 2008; 162: 305 – 11).
Barnas mødre rapporterte antall timer søvn per dag ved seks måneder, ett år og to år. Barna fikk i gjennomsnitt 12 timer søvn per døgn.
Etter å ha justert for andre risikofaktorer som fysisk aktivitet og morens kroppsmasseindeks under graviditeten, viste resultatene at mindre enn 12 timer søvn per døgn var assosiert med høyere kroppsmasseindeks.
Veksthormon og fysisk prestasjon
Den vitenskapelige litteraturen støtter ikke påstander om at veksthormon bedrer fysisk prestasjon, konkluderer forfatterne av en oversiktsartikkel publisert på nett i Annals of Internal Medicine (www.annals.org/cgi/content/full/0000605-200805200-00215v1).
Oversiktsartikkelen inkluderte data fra 44 artikler av 27 studier, med totalt 303 deltakere som fikk veksthormon.
Resultatene viser at veksthormon kan øke muskelmassen, men at styrke likevel ikke økes. Veksthormon kan også svekke treningskapasitet og gi flere bivirkninger.
Tilskudd av antioksidanter ved Downs syndrom?
Økt aktivitet av superoksiddismutase hos barn med Downs syndrom antas å forårsake oksidativ skade på nevronale celler. Studier har også vist funksjonell folatmangel hos barn med Downs syndrom. Nå har engelske forskere undersøkt om tilskudd av antioksidanter og folinsyre kan bedre barnas psykomotoriske og språklige utvikling (BMJ 2008; 336: 594 – 7).
156 barn under sju måneder med trisomi 21 ble randomisert til å få daglig oralt tilskudd av antioksidanter (selen, sink, vitamin A, vitamin E og vitamin C) eller folinsyre eller en kombinasjon av disse.
Resultatene etter 18 måneder viste ingen forskjeller mellom gruppene, inkludert placebogruppen, med henblikk på psykomotorisk og språklig utvikling. Studien gir derfor ingen støtte til bruk av denne type tilskudd for barn med Downs syndrom.
Rotavirusvaksine effektiv hos barn
Tidligere studier har vist at rotavirusvaksinen RIX4414 er effektiv hos nyfødte. Men rotavirusgastroenteritt er hyppigst blant barn i alderen 6 – 24 måneder.
Forfatterne av en randomisert, dobbeltblind studie har nå funnet at to doser av RIX4414 også er effektiv hos barn frem til fylte to år (Lancet 2008; 371: 1181 – 9).
15 000 barn ble gitt vaksinen eller placebo ved to og fire måneder og fulgt til de fylte to år. 0,4 % av barna i vaksinegruppen hadde alvorlig rotavirusgastroenteritt i løpet av de to årene, mot 2,3 % av barna i kontrollgruppen.
Akkumulering av protein ved cystisk fibrose
Til tross for at den genetiske årsaken til cystisk fibrose er kjent, gjenstår mye forskning om hvordan lungeskaden skjer. Det ansvarlige genet koder for en epitelial klorkanal, og pasientene utvikler kronisk inflammasjon og infeksjon i lungene.
Tyske forskere har nylig funnet at membrankomponenten ceramid akkumuleres i respiratorisk epitel hos transgene mus med cystisk fibrose (Nat Med 2008; 14: 382 – 91). I tillegg har de funnet store mengder av dette proteinet i epitelceller og lungevev hos mennesker med sykdommen.
Denne akkumuleringen av ceramid medførte en økt sårbarhet for Pseudomonas aeruginosa-infeksjoner og kronisk inflammasjon i lungene. Forskerne mener at denne nye kunnskapen kan benyttes i utvikling av ny terapi.
Glukosamin virker ikke mot hofteartrose
Glukosamin har ikke effekt ved hofteartrose. Det er konklusjonen i en prospektiv, randomisert undersøkelse, som skal være den første der man vurderer effekten av glukosamin på hofteartrose (Ann Intern Med 2008; 148: 268 – 77). De fleste tidligere studier har vurdert virkningen av glukosamin på kneartrose.
Studien omfattet 222 pasienter, som ble randomisert til enten placebo eller 1 500 mg glukosamin daglig. Etter to års behandling fant forskerne ingen signifikant forskjell på smerte eller funksjon. Det var heller ingen radiologisk forskjell på sykdomsprogredieringen i perioden.
