Vet du hva en «hustruredder» er? I en artikkel i Tidsskriftet i 1972 lanserte psykiaterne Carl S. Albretsen (f. 1926) og Per Vaglum (f. 1938) dette begrepet – som de hadde funnet på selv (P. Vaglum, personlig meddelelse). Artikkelen hadde undertittelen: Et bidrag til forståelsen av hjelpens dynamikk ved visse ekteskapskonflikter (1972; 92: 489 – 93). Forfatterne beskrev flere tilfeller der kvinner utviklet psykiske plager samtidig med at det opptrådte en hjelper, som forfatterne kalte for «hustruredderen».
Hustruredderen – en tvilsom hjelper
(…)
«Fru B – en 46 år gammel skilt kvinne – hadde i vel 20 år vært gift med en mann som hun karakteriserte slik: «Han er upålitelig, ustabil og ustanselig utro. Hadde han bare drukket i stedet for å fly etter alle de skjørt han ser!» Hver gang hun oppdaget hans utroskap, fikk han tilgivelse, og utad skjulte hun det som var hendt. Da mannen imidlertid fikk et barn med en annen, kunne hans adferd ikke lenger skjules utad. Sterkt presset av en ugift kusine («hustruredder»), skilte pasienten seg og flyttet til kusinen. Snart gjenopptok hun imidlertid kontakten med mannen – noe kusinen motarbeidet sterkt og ville redde henne vekk fra. I denne situasjonen ble fru B deprimert og søvnløs og fikk suicidaltanker og søkte behandlingsplass. Under behandlingen ble symptomene klart forverret hver gang terapeut(-er) og/eller medpasienter støttet henne på «ikke å gifte seg igjen med den fæle og upålitelige mannen». Symptombedringen kom først da hun ble hjulpet til selv å reflektere gjennom sin situasjon og vite hva hun valgte om hun gikk tilbake til mannen.»
