Konkurransen om å bli hudlege i USA er hard, ifølge et oppslag i The New York Times nylig (1). Av amerikanske legestudenter som søkte utdanningsstilling i 2007, fikk bare 61 % av dem som hadde dermatologi som førstevalg innpass i faget – sammenliknet med 98 % for indremedisin og 99 % for allmennmedisin (family medicine). Gruppen med utdanningsstilling i dermatologi hadde høyest mediankarakter og høyest andel studenter med særlige gode karakterer – på linje med dem som spesialiserte seg i plastikkirurgi og øre-nese-hals-sykdommer.
Hudfagets popularitet i USA har vært økende i flere år. Dette kan delvis forklares med amerikanernes stadig økende vektlegging av utseende og livskvalitet. Mange legestudenter velger nok dermatologi pga. gode inntekstmuligheter, mer autonomi og mindre vaktbelastning. Dermatologi egner seg bl.a. godt for privatpraksis der man får direkte betaling fra pasientene, uten innblanding fra offentlige og private helseforsikringsordninger.
Flere fakultetsledere i USA har etterlyst tiltak for å bedre rekrutteringen til allmennmedisin og forebyggende medisin, fag med langt større potensial for å bevirke bedret folkehelse enn dermatologi.
For 25 år siden var det indremedisin og generell kirurgi som trakk til seg de beste legestudentene, og dermatologi hadde lav prestisje. Den medisinske utvikling har ført til langt flere og mer effektive behandlingsformer mot hudsykdommer, og kosmetisk dermatologi har fått større og større plass. I USA er forskningsmulighetene i faget fortsatt gode.
