Én av tre nordmenn har inntrykk av at helsesektoren ikke har tilstrekkelig kunnskap om kultur og sykdomsforståelse hos personer med ikke-vestlig bakgrunn.
– Mange innvandrere vet ikke hvordan norsk helsetjeneste fungerer, sa Ruth Abraham og Trygve Kongshavn. Foto Lisbet Kongsvik
Det ble resultatet av opinionsundersøkelsen Legeforeningen hadde fått utført i forbindelse med at innvandrerhelse var et hovedtema på landsstyremøtet. Ifølge Respons’ undersøkelse mente to av tre at språkproblemer i stor eller noen grad kan være et hinder for at ikke-vestlige innvandrere oppsøker helsetjenesten. Foreningen presenterte undersøkelsen på en pressekonferanse om den nye statusrapporten om likeverdig helsetjeneste for de 230 000 ikke-vestlige innvandrerne i Norge. President Torunn Janbu la under pressekonferansen vekt på foreningens 10-punktsprogram for å bedre situasjonen. Hun fortalte at levekårene generelt er dårligere for innvandrerne enn for majoritetsbefolkningen, og at sykdomskurven stiger brattere med alderen hos innvandrere.
– Det synes også å gå dårligere med dem når de først er blitt syke, og leger ser at mange som har et stort behov for legehjelp ikke søker lege. I tillegg vet vi fra en undersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå at 18 % av innvandrerkvinnene og 7 % av mennene mener de behersker norsk dårlig, sa hun.
Faksimile av statusrapporten
I Legeforeningens 10-punktsprogram vil foreningen blant annet at det satses mer på helsestasjonene, at det sørges for bedre opplæring av helsepersonell, mer tilgang på tolk, bedre informasjon, mer åpenhet om psykiske lidelser og god nok kapasitet i psykiatrien, tiltak på fysisk aktivitet og kosthold, og mer helsehjelp til papirløse innvandrere.
Trygve Kongshavn, fastlege i Drammen, er et av medlemmene i gruppen som har jobbet med rapporten. Han fortalte pressen at årsakene til at mange ikke-vestlige innvandrere ikke får den helsehjelpen de skal ha, kan være alt fra at de har en annen oppfatning av sykdom ut fra sin kultur, at de opplever språkproblemer eller at de ikke vet hvordan norsk helsetjeneste fungerer.
– Det er behov for bedre tilrettelegging på legekontor og sykehus, god brukervennlig informasjon, kvalitetshevning av tolketjenester samt et kunnskapsløft blant helsepersonellet, sa han.
