Produsentene av HPV-vaksinene har tro på sine produkter. Det er forståelig. Det er mindre forståelig at de ikke aksepterer at det finnes ulike måter å tolke data på og at det derfor kan trekkes ulike konklusjoner om mulig effekt av vaksinen. For det er den mulige effekten av denne vaksinen på forekomsten av livmorhalskreft som er diskusjonstemaet. Den faktiske effekten vil vi ikke kunne si noe sikkert om før om flere tiår. Dette er de aller fleste som har interessert seg for dette spørsmålet – inkludert vaksineprodusentene selv – enige om. Diskusjonen i prioriteringsrådet reflekterte nettopp denne usikkerheten, og usikkerheten gjenspeiles i vedtaket i saken (1): «Gitt den foreliggende dokumentasjon er det rimelig å legge til grunn at vaksinen har effekt. Rådet oppfatter at alternativet, som er å vente på ytterligere dokumentasjon av effekt og sikkerhet, har et for langt tidsperspektiv.»
Olav Flaten & Steinar Thoresen og Cecilia Young fra henholdsvis GlaxoSmithKline og Sanofi Pasteur MSD hevder imidlertid at dokumentasjonen allerede er god nok. Young går lengst og hevder uten forbehold at dette er den best dokumenterte vaksinen noensinne! Påstanden dokumenteres ikke. Begge vaksineprodusentene hevder – igjen – at effekten av vaksinen er nær 100 % på alvorlige celleforandringer i livmorhalsen, men det er ikke det de publiserte studiene viser (2 – 4). Flaten & Thoresen fra GlaxoSmithKline trekker frem at det at vaksinen er godkjent av norske og internasjonale legemiddelmyndigheter bør berolige norske leger. Men de unnlater å nevne hvor mange slike godkjente legemidler som har vist seg å ha alvorlige bivirkninger etter at de er tatt i bruk. Det smertestillende legemidlet Vioxx og røntgenkontrastmidlet Omniscan er bare to av mange eksempler.
