Rødvin reduserer fibrinogenmengden i blodet og gjør blodplasmaet mindre viskøst. Dette kan forklare hvorfor et moderat rødvinskonsum ser ut til å gi lavere risiko for hjerte- og karsykdom.

Fibrinogen er nødvendig for at blodet skal koagulere, men et høyt fibrinogeninnhold i blodet er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Et moderat inntak av rødvin ser ut til å redusere denne risikoen. Torstein Jensen ved Hematologisk forskningslaboratorium, Ullevål universitetssykehus, har funnet en mulig forklaring.

– Vi studerte fibrinogennivå og plasmaviskositet hos 92 friske ikke-røykere over en periode på seks uker, ut fra en hypotese om at dette kunne være en forklaring. En gruppe drakk ett glass rødvin daglig i tre uker, etterfulgt av tre uker uten alkohol. Den andre gruppen startet med tre ukers avholdenhet. Blodplasmaet ble mindre viskøst hos dem som drakk rødvin, og effekten holdt seg etter tre uker med avholdenhet. Reduksjon i fibrinogenmengden var sterkest hos gruppen som startet med avholdenhet, sier Jensen.

Mengden fibrinogen i blodet kan mangedobles som følge av infeksjoner, hjerteinfarkt og kirurgiske inngrep. Det er først og fremst mengden av den mest aktive fibrinogenvarianten som øker.

– Fibrinogen ser ut til å øke produksjonen av IL-6 og TNF-α, betennelsesfremmende signalmolekyler som produseres fra hvite blodceller. Dette kan være en forklaring på at økt fibrinogenmengde i blodet gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer, sier han.

Jensen forsvarte avhandlingen Studies on subfractions of fibrinogen for Ph.D.-graden ved Universitetet i Oslo 15.2. 2008.

IL-6: Interleukin 6. Signalstoff (cytokin) for kommunikasjon mellom celler som er sentrale i betennelsesreaksjon. Skilles ut fra T-celler og makrofager.

TNF-α: Tumornekrosefaktor-α. Et cytokin som er involvert i mange ulike prosesser i kroppen, som inflammasjon, differensiering og programmert celledød.

Se oversikt over doktoravhandlinger i seksjonen Oss imellom på side 1487