Kan brystkompresjoner alene være godt nok når tilskuere skal redde liv? Ekspertene er i tvil.
Fortsatt best med 30 kompresjoner og to innblåsninger? Illustrasjonsfoto Terje Heiestad/ Norsk Luftambulanse
American Heart Association og Europeisk Resuscitasjonsråd kom i 2005 med nye retningslinjer for basal hjerte-lunge-redning utført av legfolk ved hjertestans hos voksne utenfor sykehus. Disse retningslinjene vektla betydningen av kompresjoner – slik at antall innblåsninger ble redusert til to per 30 kompresjoner. Ut fra nyere forskning spør American Heart Association nå om det er grunnlag for å sløyfe innblåsningene helt (1).
Mange vegrer seg for å starte basal hjerte-lunge-redning pga. angst for smitte og av estetiske årsaker. Antakelig vil færre kvie seg for å gripe inn hvis man slipper å foreta innblåsninger. Effekten av kompresjoner vil dessuten øke, fordi det går kortere tid før man kommer i gang. Ettersom det fortsatt er få legfolk som kan utføre basal hjerte-lunge-redning, vil antakelig enhver form for intervensjon være bedre enn ingen intervensjon. Effekten av hjerte-lunge-redning uten innblåsninger vil falle best ut ved hjertestans av kardial årsak, mens hypoksisk hjertestans som følge av drukning, henging, forgiftninger og hjertestans hos barn vil komme dårligere ut.
– Dyreeksperimentene skiller seg fra hjertestans hos mennesker ved at det er lettere å opprettholde frie luftveier og at man dermed oppnår en viss ventilasjon gjennom hjertekompresjon. I tillegg er terskelen for såkalt gisperefleks («gasping») lavere hos gris enn hos menneske. Det er dessuten en svakhet ved de siste års kliniske studier at de ikke er randomiserte, sier professor Petter Andreas Steen ved Prehospital divisjon, Ullevål universitetssykehus.
