Med Sigurd Olaf Rosenbergs bortgang 30.4. 2008 har Norge, Hønefoss og allmennmedisinen mistet et stort menneske. Han var et lokalt fyrtårn for allmennmedisinen og en stor inspirator for en hel generasjon allmennpraktikere.
Han ble født i 4.5. 1949 i Sverige, men vokste opp i Oslo, der han også studerte medisin. Han ble ferdig i 1974. Turnustjenesten gjennomførte han på Ringerike sykehus, etter det bosatte han seg på Hønefoss og åpnet praksis der.
Sigurd Olaf Rosenberg arbeidet på psykiatrisk poliklinikk, som bedriftslege og som rådgivende trygdelege, men allmennmedisinen var hans livsoppgave. Han var selv en av de første veilederne av spesialistkandidater, og han underviste studenter i sin praksis. Han var medforfatter av en lærebok om drift av allmennpraksis og et kompendium i nevrologi. Han var opptatt av nytenkning, rasjonalisering og modernisering av praksisen og var med og markedsførte Profdoc-journalen – han var selv bruker nr. 1.
Bedre samarbeid mellom sykehus og allmennmedisinen brant han for, og han startet som praksiskoordinator ved Ringerike sykehus. Rett før han gikk bort mottok gruppen hans pris fra Helse Sør-Øst for det som var oppnådd. Han ledet inntil sin død sin sjette veiledede gruppe. Den første veiledningsgruppen, Rosenberggruppen, fortsatte han som faglig leder av. Vi møtes hver måned på 23. året.
Mange er det som har nytt godt av hans erfaringer og oppmuntringer gjennom gruppeveiledning og som personlig venn. Han evnet å hjelpe og oppmuntret kollegene med velment og konstruktiv kritikk der det var noe som kunne gjøres bedre. Håp og entusiasme spredde han, og han inspirerte alle kolleger han møtte til å yte litt ekstra og øke kvaliteten. Men først og fremst var han en faglig sterk og menneskelig varm lege for sine pasienter.
Han tok seg også tid til å dyrke andre interesser. Seiling og sjøliv sto fremst, og han deltok i regattaer – var vinner av sin klasse i Færder-seilasen. Dessuten hadde han en lidenskap for biler. Han har hatt mange biler av varierende alder og kjente alle historiene bak de forskjellige merkene. Men mest av alt var han familiemann. Våre tanker går til kona Bente og barna Maria, Axel og Carl Martin, som hadde en stor plass i hans liv.
Sykdom førte til at han ble levertransplantert, men så måtte han til slutt kapitulere for en pancreascancer. Han sovnet stille inn den siste dagen i april. Han nektet å gi opp og var aktiv i jobb, som kursholder og som møtedeltaker til det siste.
Vi er mange venner og kolleger som vil merke det store savnet etter Sigurd.
Rosenberggruppen ved
