Rudolfo (Ruddy) døde på Radiumhospitalet 11. mai etter et kort sykeleie. Han ble 71 år gammel og var i full aktivitet i sin indremedisinske privatpraksis inntil et par uker før han døde.
Ruddy var født i Cochabamba i Bolivia. Han vokste opp i en akademikerfamilie, og etter avsluttet gymnas på den amerikanske skolen i byen begynte han å studere medisin. Under den politisk turbulente perioden i Bolivia i slutten av 1950-årene måtte han flykte. Han kom seg til Argentina og derfra som arbeidende passasjer med en båt til Spania. I Madrid fikk han gjenopptatt sine medisinstudier. I en ferie jobbet han som filetarbeider i Hammerfest. Her traff han Brit, som ble hans livsledsager. Ruddy ble fort integrert i det norske samfunnet. Som den kloke, vitebegjærlige og samfunnsengasjerte person han var, varte det ikke lenge før han visste mer om Norge enn mange nordmenn. Spesialiseringen i lungesykdommer og indremedisin fikk han på sykehuset i Trondheim og på Ullevål sykehus. I tillegg skaffet han seg solid kunnskap om infeksjonsmedisin og tropemedisin.
Oslo Helseråd ble Ruddys arbeidsplass i mange år. Her fikk han med sin store arbeidskraft utnytte kunnskapene som praktiserende lungelege og indremedisiner og som overvåker av smittsomme sykdommer i byen. Han fikk også viktige oppgaver for overvåkingen av den medisinske situasjonen for flyktninger og innvandrere som kom til byen, og ble det hans oppgave som medisinsk leder i miljøetaten å ta seg av mediene ved utbrudd av en eller annen smittsom sykdom. Ruddy var interessert i mennesker og han likte å drive praktisk medisin. En naturlig konsekvens av dette var at han hoppet av fra det administrative arbeidet i miljøetaten og ble indremedisiner på heltid. Mange pasienter er takknemmelig for det.
Ruddy glemte ikke sin bakgrunn. Han var opptatt av å yte noe tilbake til det kontinentet han vokste opp i. Han var primus motor i planleggingen av helseprosjektet som Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond og Sosialistiske legers forening startet i Nicaragua i 1980 etter at sandinistene hadde overtatt styringen, og han formidlet kunnskap om det cubanske helsevesenet som han hadde studert. Han var ingen barrikadestormende revolusjonær, han var lyttende og han hadde kontaktflate med et bredt politisk spektrum i Norge. Men det var aldri noen tvil om hva han så som veien videre for Latin-Amerika. I Bolivia ledet han flere helseprosjekter og han ble nyttet som ekspert av Verdens helseorganisasjon. Men Ruddy var glad i Norge og spesielt i Valdres der han hadde hytte. Hans kjære Brit, fire barn og sju barnebarn ga han et lykkelig familieliv. Vi vil takke ham for den inspirasjon han var for vår generasjon av leger i Norge.
