En ung kvinne med kjent lateksallergi og tannlegeskrekk ble henvist til tannbehandling i narkose. Hun var ellers helt frisk, brukte ingen medisiner. Anestesi ble innledet med PropofolLipuro, remifentanil og Norcuron, nasalintubasjon med pakning over epiglottis. Den første timen av prosedyren forløp normalt, men under pussing av kunststoffyllinger ble det brått trangere forhold i munnhulen, og ganske snart utviklet det seg en hevelse i tungen og nesesvelgrommet som gjorde videre avsluttende pussing umulig. Naturlige øvre luftveier ble helt obstruert, men ventilasjon per tube var uproblematisk. Det var ingen bronkospasme, og puls og blodtrykk var upåvirket. Ødemet var begrenset til nesesvelgrommet og tungen. Adrenalin ble derfor ikke gitt, men vi ga Solucortef og desklorfeniramin. Tuben ble beholdt in situ. Trakeostomi ble vurdert, men det ble bestemt å avvente. Vi reverserte curarisering, men holdt pasienten sedert. Etter om lag tre timer var hevelsen gått ned, og tuben kunne fjernes uten problemer.
Da pasienten hadde kjent lateksallergi, hadde vi på forhånd forsøkt å sikre oss at alt utstyret var lateksfritt. Vi var en kort stund usikre på om det kunne finnes udeklarert lateks i limet på plasteret tuben var festet med, men det var ingen hevelse i ansiktet der plasteret hadde sittet. Vi diskuterte om det kunne være andre allergener som hadde utløst reaksjonen, men hadde ingen sannsynlige kandidater. På grunn av den klare begrensningen av ødemet var alt utstyret og substanser som var brukt i munnen mistenkt, men lateks var ikke deklarert i noe av utstyret. Imidlertid manglet innholdsdeklarasjon på noen elastiske «pussekopper». Disse viste seg siden å inneholde lateks, og senere svar fra Haukeland Universitetssykehus viste at det forelå en IgE-mediert lateksreaksjon.
Dentaldepotet sa seg på telefon ikke kjent med at det hadde vært tidligere problemer med dette, og de hadde ikke lateksfrie alternativer.
Det finnes flere rapporter fra utlandet om anafylaktiske reaksjoner på lateks under tannbehandling, så risikoen burde være kjent (1, 2). Reaksjonen kom så hurtig at det er liten tvil om at situasjonen ville ha vært livstruende om ikke pasienten hadde vært intubert. Det er lite trolig at en larynxmaske kunne ha holdt frie luftveier. Intubering eller nedføring av larynxmaske etter at ødemet oppsto, vurderte vi som umulig. Nødtrakeotomi ville ha vært det realistiske alternativet. Vi mener det derfor er helt nødvendig at alle produkter til bruk i helsevesenet, inkludert tannhelsetjenesten, er adekvat og tydelig merket med hensyn til lateksinnhold.
