Jeg arbeider som fastlege (spesialist i allmennmedisin) og har en pasient med en kronisk sykdom. Denne pasienten er i behandling hos en spesialist ved et sykehus, der vedkommende i flere år har gått til regelmessige kontroller.
Nylig skrev denne spesialisten i en epikrise til meg at jeg bør skrive ut langvarig sykmelding til pasienten. Hun begrunner det imidlertid bare vagt, med at «pasienten er energiløs, slapp», og understreker videre at «hun bør henvises til psykolog pga en mulig depresjon og sykemeldes lenge, evt. uførepensjoneres senere». Etter min mening presenterer spesialisten et magert grunnlag for langtidssykmelding. Pasienten er i 20-årene, en meget sprek, oppstemt og energisk kvinne som selv sier at hun ikke ønsker å arbeide fordi hun ikke har tid fordi hun er alenemor. Hun vil uførepensjoneres, men etter mitt skjønn skjøtter hun sitt kontorarbeid meget vel. Jeg skrev til spesialisten om mine tvil angående grunnlag for sykmeldingen og ba henne overta ansvaret for videre sykmelding og legeerklæringer til NAV. Da fikk jeg beskjed om at dette var fastlegens arbeid, og at hun måtte skjøtte viktigere oppgaver enn å skrive sykmeldinger. Men uttale seg om at pasienten bør få sykmelding, det kan hun.
Jeg er ikke enig med henne og vil ikke bruke min underskrift på en sykmelding jeg mener ikke er riktig. Jeg synes hovedbehandlerne bør ha ansvar for slike sykmeldinger dersom de har en mening om dette. Jeg vurderer pasienten som arbeidsfør, og vil ikke kommanderes til å skrive en sykmelding jeg ikke kan stå inne for. Da blir fastlegenes oppgaver redusert og de bli bare sekretærer for sykehusleger. Spørsmålet mitt er: Har jeg rett til å nekte å skrive sykmelding hvis jeg mener det ikke er riktig? Og hvem er det som bør ta ansvar for slike sykmeldinger, hovedbehandleren eller fastlegen? Jeg ville satt pris på om noen sykehusspesialister kunne uttale seg om dette.
PS. Nylig har jeg fått beskjed fra pasienten som sier at «sykehusspesialisten anbefaler henne å skifte fastlege».
