Kliniske tegn og symptomer hos voksne kan ikke identifisere hvem som har nytte av antibiotikabehandling.
Internasjonale retningslinjer anbefaler antibiotikabehandling ved rhinosinusitt først når symptomene har vart i 7 – 10 dager, men begrunnelsen for dette er ikke kunnskapsbasert. Nå har forskere gjort en metaanalyse basert på ni studier med 2 500 voksne pasienter (1).
For å kurere én pasient ekstra sammenliknet med placebo, måtte 15 pasienter (95 % KI 7 – 190) med rhinosinusittliknende symptomer behandles med antibiotika (number needed to treat). Det tok lengre tid å behandle pasienter som hadde purulent sekret i svelget, sammenliknet med dem uten sekret. Pasienter som var eldre, hadde hatt symptomer over lengre tid, eller rapporterte mer alvorlige symptomer, brukte lengre tid på å bli frisk uten at det var forskjell i behandlingseffekt mellom dem som fikk antibiotika og dem som fikk placebo.
– Studien bekrefter funnene i tidligere metaanalyser. Dersom diagnosen kun er stilt på grunnlag av det kliniske bildet, anbefales ikke antibiotika. Men hvis man har bekreftet diagnosen med bildediagnostikk eller mikrobiologiske prøver, har metaanalyser vist en moderat effekt av antibiotika, sier professor Morten Lindbæk ved Antibiotikasenteret for primærmedisin, Universitetet i Oslo.
– Denne nye metaanalysen er et eksempel på at analyse av individuelle pasientdata kan gi verdifull tilleggsinformasjon om visse undergrupper. Men forfatterne analyserte ikke betydningen av CRP-tester, som er et vanlig hjelpemiddel i diagnostikken i Skandinavia.
Selv om denne metanalysen viste at varighet av symptomer ikke indiserte antibiotikabehandling, kan en vente-og-se-strategi være fornuftig når det er tvil om nytten av antibiotika. Metaanalyser vil alltid være begrenset av enkeltstudiene. I flere av studiene som inngikk i denne analysen, var immunsupprimerte og de sykeste pasientene ekskludert, sier Lindbæk.
