Ved å forstå hvordan sopp utvikler resistens mot behandling får man større muligheter til å bekjempe soppen.
Opportunistiske infeksjoner med sopp er et økende problem, spesielt for pasienter med nedsatt immunforsvar. Amerikanske tall tyder på at candidaarter er årsak i 8 – 9 % av positive blodkulturer – med en mortalitet på opptil 40 %. Til tross for et økende antall midler mot sopp, har også denne mikroorganismen utviklet resistens mot flere av disse. Forskere har nå fått større innsikt i de molekylære mekanismene som ligger bak denne resistensen (1).
Oppregulering av membranpumper som pumper medikamenter ut av cellene er en viktig årsak til resistensutvikling hos sopp. De molekylære mekanismene for hvordan disse pumpene blir oppregulert, har vært ukjent. I cellestudier med gjærsopp av typen Saccharomyces cerevisiae og Candida glabrata har man nå vist at forskjellige soppmidler kan binde seg til transkripsjonsfaktorer og slik indusere danningen av et økt antall slike efflukspumper og dermed utvikling av resistens.
– Denne kunnskapen kan danne grunnlag for utvikling av nye angrepspunkter for antimykotisk behandling, sier overlege Ingvild Nordøy ved Rikshospitalet. Tallmessig utgjør infeksjoner med multiresistente sopp et lite problem i Norge, men all utvikling tilsier at naturen også her puster den medisinske utvikling i nakken.
Vi har behov for nye behandlingsstrategier på grunn av multiresistens, og også som en kobehandling hos våre mest immunsupprimerte pasienter. De kan utvikle såkalt naturlig resistens, det vil si at de får et tilsynelatende adekvat middel for sin infeksjon, men klarer likevel ikke å bli infeksjonsfrie. Nettopp i denne pasientgruppen vil midler som hemmer efflukspumper kunne tenkes å bidra vesentlig til å kurere soppinfeksjonen, sier Nordøy.
