I spalten Medisinsk nytt i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2008 ble injeksjoner med botulinumtoksin A i spyttkjertler introdusert som behandling for sikling (1). Det ble referert til et nyere forskningsarbeid (2) som dokumenterte god effekt av behandlingen, og til et pågående forskningsprosjekt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, der «retarderte barn» (vår utheving) gis denne behandlingen. Som ansvarlig for prosjektet ved sykehuset ønsker vi å knytte noen kommentarer til Skatvedts notis.
Botulinumtoksin A ble første gang foreslått brukt mot sikling i 1997 (3), og det er senere publisert flere studier omkring dette, de fleste med gode resultater. Imidlertid finnes det ikke standardiserte prosedyrer, og det er i dag ingen konsensus om hvor mange spyttkjertler som bør injiseres eller hvilken dosering av legemidlet som bør administreres. Det er også velkjent at redusert spyttsekresjon kan gi dramatiske effekter på oral helse.
I prosjektet ved Lovisenberg Diakonale Sykehus var tanken å gjøre en krysset studie på barn og unge med cerebral parese og et alvorlig sikleproblem. Vi ønsket å undersøke effekten av ultralydveiledede injeksjoner i to kontra fire kjertler samt å undersøke livskvalitet og eventuelle bivirkninger etter behandlingen.
Vi opplevde at to av, til da, seks behandlede pasienter opplevde bivirkninger. En person fikk svelgproblemer som varte i nesten fire uker, noe som førte til sterkt redusert næringsinntak og vektnedgang. Den andre personen fikk økte talevansker som persisterte i flere måneder. Vi har også kjennskap til at pasienter behandlet ved andre sykehus har opplevd liknende bivirkninger, og de beskrives som ubehagelige og skremmende. Det er rapportert enkelttilfeller av slike bivirkninger i litteraturen, men da oftest som milde og forbigående (2). Basert på våre erfaringer er imidlertid bivirkninger etter slik behandling både undervurdert og underrapportert. Vi anmodet derfor om nytt råd fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og Statens legemiddelverk. Sistnevnte påla oss å stanse studien.
Vi synes det er viktig at disse opplysningene fremkommer når «nye» behandlingsformer beskrives. Vi betrakter fremdeles botulinumtoksin A som et aktuelt behandlingsalternativ for sikling, da vi også har gode erfaringer med behandlingsformen. Men behandlingen må gis på strenge indikasjoner og etter god informasjon om mulige bivirkninger. Vi mener man bør utvise særlig årvåkenhet ved behandling av personer som i utgangspunktet har svelgproblemer eller er dårlig ernært. Dette er også i tråd med legemiddelfirmaet Allergans egen advarsel vedrørende botulinumtoksin A hos personer med nevromuskulære sykdommer.
