Mårten Sandberg og medarbeidere trekker frem i hovedsak tre forhold ved de skandinaviske retningslinjene for prehospital håndtering av alvorlige hodeskader. Kommentarene er berettiget og var i arbeidet forut for publiseringen nøye diskutert i arbeidsgruppen til Scandinavian Neurotrauma Committee (SNC). Flere av forholdene er også av denne grunn spesielt utdypet i artikkelens diskusjonsdel.
Det første er bakgrunnen for og anbefalingene vedrørende luftveishåndtering. Forskjellen mellom USA og de skandinaviske landene med tanke på ferdighets- og kompetansenivå i den prehospitale tjenesten er beskrevet i artikkelen. Det vitenskapelige grunnlaget, som i stor grad skriver seg fra amerikanske studier, viser negativ prognostisk effekt av prehospital intubasjon (1). Her er intubasjonene utført av lite trent personale, og resultatene av disse studiene er derfor ikke direkte overførbare til vår region. Dersom intubasjon utføres av anestesilege, kan farene ved intubasjon reduseres, og det anbefales derfor i våre retningslinjer (2). Vi ser at andre prosedyrer for luftveishåndtering kunne vært beskrevet (bl.a. larynxtube) for annet helsepersonell, men av formmessige grunner har vi valgt å redusere detaljnivået på våre anbefalinger. Mer detaljerte anbefalinger både med hensyn til ulike former for luftveishåndtering og bruk av medikamenter og infusjoner bør tas inn i mer detaljerte protokoller for håndtering og behandling for hver helseregion.
Nytten av kontinuerlig monitorering av ETCO₂ er beskrevet både i artikkelen og i kommentaren. Det er allikevel noen problemer knyttet til de oppgitte referanseverdiene. Det foreligger ulike tekniske målemetoder for ETCO₂. Avhengig av typen utstyr man benytter, vil referanseverdiene være forskjellige. Det er derfor viktig at man kjenner de aktuelle referanseverdiene for sitt utstyr, slik at ventilasjonen er korrekt.
Et tettere mellomfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene involvert i traumebehandling imøteses av SNC. Vår arbeidsgruppe har en tverrfaglig sammensetning, med nevrokirurger, anestesileger og medlemmer med dobbeltspesialitet innen nevrokirurgi/anestesi og nevrokirurgi/rehabiliteringsmedisin. Vi anser dette som en styrke ved vårt arbeid. Allikevel er det fornuftig slik det foreslås i kommentaren, å sørge for størst mulig legitimitet for de råd vi gir ved å sørge for bredest mulig forankring i de involverte fagmiljøene. At dette skjer på tvers av landegrensene i Skandinavia, øker også legitimiteten.
