Eldre kan ha like god insulinfølsomhet som unge mennesker.

Bente Bryhni. Foto privat

Det viser overlege Bente Bryhni ved Hjertemedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge, i sin avhandling Insulin release and insulin resistance in ageing. Type 2-diabetes blir vanligere med økende alder. Dette kan skyldes overvekt og dårligere fysisk form med insulinresistens, men også sviktende insulinproduksjon.

– Blant 7 169 ikke-diabetiske personer som deltok i Tromsø-undersøkelsen 1994 – 95 undersøkte vi sammenhengen mellom alder og ikke-fastende insulin, proinsulin og ratio mellom disse to. Etter å ha korrigert for en rekke faktorer fant vi at insulinnivåene avtok med økende alder, uavhengig av faktorer assosiert med insulinfølsomhet, mens konsentrasjonen av proinsulin og proinsulin-insulin-ratio økte. Dette tyder på at betacellefunksjonen avtar med alderen, sier Bryhni.

I en annen studie har hun sammenliknet friske eldre og yngre menn ved å måle insulinfølsomheten direkte. Menn på 70 år ble sammenliknet med 30 år gamle menn med samme høye kroppsmasseindeks, men også med 30-åringer med en mer gjennomsnittlig kroppsmasseindeks.

– 70-åringene hadde samme insulinfølsomhet som tilsvarende gruppe 30-åringer. Best insulinfølsomhet hadde 30-åringene med gjennomsnittlig kroppsmasseindeks. Det viser at insulinfølsomhet er nærmere knyttet til kroppsfett enn til alder.

Resultatene antyder likevel at også eldre kan utsette eller forebygge diabetes ved å holde seg slanke og i god form, sier Bryhni.

Hun disputerte for dr.med.-graden ved Universitetet i Tromsø 23.5. 2008.

Insulinresistens: Nedsatt biologisk effekt av insulin. Medfører økte insulinnivåer

Ikke-fastende insulin: Nivåene er avhengig av både insulinresistens og betacellefunksjon

Proinsulin: Prekursormolekylet for insulin. Øker ved insulinresistens. Ratioen mellom proinsulin og insulin er en markør for betacellefunksjon