Dyp hjernestimulering. Foto Nevroradiologisk seksjon, Bilde- og intervensjonsklinikken, Rikshospitalet
Dyp hjernestimulering (deep brain stimulation, DBS) er funksjonell nevrokirurgi som særlig brukes i behandlingen av langt fremskredne bevegelsesforstyrrelser som Parkinsons sykdom, dystoni og tremor, men andre indikasjoner er også under utprøvning. Elektroder for høyfrekvent elektrisk stimulering implanteres stereotaktisk i spesifikke områder i hjernen. Målområdene varierer, avhengig av hvilken sykdom pasienten har. Antakelig virker behandlingen særlig gjennom å hemme aktiviteten i nevronene nær elektrodespissen. Effekten varer bare så lenge strømmen står på, og behandlingen er derfor reversibel – i motsetning til tidligere tiders lesjonskirurgi i hjernen. Dyp hjernestimulering har vært en revolusjon i behandlingen av tilstander som tidligere ble oppfattet som terapiresistente.
Bildet på forsiden viser en pasient med Parkinsons sykdom som har fått innoperert intrakraniale elektroder i nucleus subthalamicus. Elektrodene går ned på hver side gjennom borrehull like foran koronalsuturen og blir stereotaktisk implantert med submillimeternøyaktighet. De kobles sammen med de mer robuste forlengelsesledningene som løper subkutant ned til pulsgeneratoren. Pulsgeneratoren plasseres vanligvis inn like inferiort for kragebeinet på venstre side – men den kan i prinsippet ligge hvor som helst i kroppen. Pasienten opereres i lokalbedøvelse og kan samarbeide og undersøkes underveis. I noen tilfeller får pasienten selv en fjernkontroll og kan endre stimuleringen innenfor grenser som behandlende lege programmerer inn i pulsgeneratoren.
I dette nummer av Tidsskriftet starter en temaserie om forskjellige typer bevegelsesforstyrrelser. Dyp hjernestimulering har i løpet av de siste ti årene blitt rutinebehandling, og det er viktig at henvisende kolleger kjenner til at denne behandlingsformen er et godt alternativ for utvalgte pasienter med invalidiserende bevegelsesforstyrrelse.
