I disse dager går startskuddet for den nettbaserte tjenesten – LEIF for allmennmedisinere.
Christian Lycke Ellingsen. Foto privat
– Allmennmedisin er foreløpig den eneste tidsbegrensede medisinske spesialiteten i Norge med klare regler for strukturert etterutdanning. Nå lanseres en nettbasert tjeneste der allmennmedisinere kan planlegge og ha oversikt over sin videre- og etterutdanning. En utfylt oversikt i LEIF vil sammen med de nødvendige vedlegg og attester, utgjøre en fullstendig søknad om (fornyet) spesialistgodkjenning, sier Christian Lycke Ellingsen, koordinator for LEIF.
Hvem kan delta?
LEIF-allmennmedisin er åpen for alle leger som enten er spesialister i allmennmedisin eller holder på med spesialistutdanningen. Tjenesten som er utviklet i samarbeid med spesialitetskomiteen, er gratis, men krever registrering. Brukernavn ved registreringen er medlemsnummeret i Legeforeningen. Tjenesten leveres av Legeforeningen, men er åpen også for leger som ikke er medlemmer av foreningen. Dersom man ikke kjenner medlemsnummeret eller ikke er medlem av Legeforeningen, kan man få et registreringsnummer ved å kontakte foreningen.
Personlig læreplan
Man kan bruke LEIF kun som en elektronisk utfylling av skjemaet for søknad om spesialistgodkjenning. Brukeren vil da kjenne igjen oppbyggingen av sidene fra dagens spesialistregler. Utskriftsversjonen av LEIF er identisk med søknaden om (fornyet) spesialistgodkjenning.
– Det er imidlertid ønskelig å bruke tjenesten til å planlegge utdanningen og ha en fortløpende registrering av utdanningsaktivitetene, sier Lycke Ellingsen. På den måten får man raskt en oversikt over hva som er gjennomført og hva som gjenstår i forhold til kravene i spesialistreglene. Verktøyet Personlig læreplan (PLP) kan brukes til å identifisere «hull» i kunnskaper og ferdigheter der det er spesielle behov for etterutdanning. Personlig læreplan er et verktøy for å kunne identifisere behov for etterutdanning innen ulike deler av det allmennmedisinske fagområdet og for å planlegge etterutdanningen for å dekke disse behovene. Det er frivillig å bruke Personlig læreplan. PLP og LEIF kan brukes uavhengig av hverandre, men de passer svært godt sammen.
I Personlig læreplan møtes to deltakere til en times samtale der man går gjennom skjemaene for Personlig læreplan og lager en utdanningsplan. Denne strekker seg rullerende over to år og evalueres og justeres årlig. Noe av det mest sentrale er kollegaevalueringen. Det bør være en kollega man har tillit til, men som samtidig har distanse nok til å gi konstruktiv kritikk der det trengs.
Personlig læreplan er en kollegabasert gjensidig veiledningstjeneste der man sammen med en kollega legger en plan for faglig utvikling og læring. Det inneholder et skjema for å avdekke behov for etterutdanning i allmennmedisin etter en systematisk metode og et skjema for å planlegge etterutdanningen de nærmeste to årene. Ideen til Personlig læreplan kommer fra liknende systemer i Sverige, Danmark og England. Den norske versjonen er utviklet i regi av spesialitetskomiteen i allmennmedisin. Personlig læreplan er ingen erstatning for den formelle videre- og etterutdanningen (spesialitsutdanning/resertifisering) i allmennmedisin, men en metode eller et hjelpemiddel for å gjøre denne bedre.
Frivillig
Deltakelse i LEIF/PLP er frivillig. Det er ingen sanksjoner verken fra Legeforeningen eller myndigheter overfor dem som ikke deltar. De ordinære spesialistreglene for videreutdanning og fornyet godkjenning gjelder, uansett om man bruker LEIF eller velger å la være.
– LEIF kan brukes kun som en elektronisk utfylling av søknadsskjemaet, men fullt utbytte av tjenesten får man først dersom man bruker den til å avdekke behov for videre- og etterutdanning og planlegge sine aktiviteter, sier Christian Lycke Ellingsen.
Personlig læreplan kan brukes av alle leger i som arbeider i allmennmedisin, både leger i videreutdanning (som ledd i planleggingen av denne), leger som holder på med etterutdanning/fornyelse av spesialiteten og leger som ikke ønsker å bli spesialister, men som likevel selvsagt har behov for faglig oppdatering. Det er knyttet opp til LEIF-systemet, men kan i prinsippet brukes uavhengig av dette. Innholdet er tilpasset allmennmedisin.
Hvorfor bruke Personlig læreplan?
– Det kan fort bli slik at det er lettest å søke videre opplæring i det man allerede kan mest om. Ved å gå gjennom en «sjekkliste» og finne aktuelle etterutdanningsaktiviteter sammen med en kollega blir det lettere å definere de områdene der en reelt trenger oppdatering og kanskje kunne takke nei til etterutdanningstilbud man strengt tatt ikke trenger. Det endelige målet er at etterutdanningen skal bli så god og effektiv som mulig slik at legene kan yte en best mulig helsetjeneste, sier Lycke Ellingsen.
– Selvsagt er det slik at mange leger etter som tiden går, får en egen faglig profil eller «subspesialiering, men det er en grunnmur av allmennmedisinske kunnskaper og ferdigheter som alle må beherske for å fungere tilfredsstillende, sier han og legger til at det er en utfordring å finne den rette balansen mellom å fordype seg i sine interesseområder og å beholde breddekompetansen.
Hjelp og informasjon
Dersom det er behov for hjelp eller ytterligere informasjon om PLP eller LEIF, se på nettsidene www.legeforeningen.no/leif leif@legeforeningen.no
Hva er LEIF?
LEIF (Legers Etterutdanning I Fremtiden) er et tilbud fra Legeforeningen for å tilrettelegge og dokumentere legers videre- og etterutdanning. Det er én modul for videre- og etterutdanning i allmennmedisin og én modul for etterutdanning i andre spesialiteter.
Foreløpig er det ikke mulighet for å bruke LEIF som hjelpemiddel ved videreutdanning (spesialistutdanning) i andre spesialiteter enn allmennmedisin. Hver lege får sin egen «utdanningsportefølje» der utdanningsaktiviteten kan planlegges og registreres.
Hovedmålsettingen med LEIF er at videre- og etterutdanningen skal bli mer målrettet og effektiv, og at legene på den måten skal kunne gi pasientene en enda bedre helsetjeneste. Utdanningsplanene og registreringen av etterutdanningen blir liggende lagret i LEIF og man kan skrive disse ut ved behov. Det kan være hensiktsmessig, for eksempel ved stillingssøknader.
